30.10.09
Siste blogg
Da var dagen kommet for den siste bloggen. I denne formen, i alle fall. Torsdag til uka setter jeg kursen for Skien. Og det kjennes godt å kunne gjøre det med et smil om munnen.

Vi har i 2009 økt antallet spillere i barnefotballen.
Vi har rekruttert flere frivillige og økt antallet aktive foreldre.
Vi har peilet ut en ny kurs for ungdomsfotballen som skal ivareta alle, uansett ferdighetsnivå.
Vi har for første gang mer enn 40 jentespillere i alderen 14-16 år.
Vi har rykket opp med seniorlaget.
Vi har gode samarbeidspartnere, både kommersielle og offentlige.
Vi har et Styre som fungerer som et Styre skal - utvikle og bestemme.
Vi har en administrasjon som består av to personer som løser det daglige på en herlig måte.
Vi har gode historier å fortelle - media er opptatt av Kolstad Fotball.
Vi har referanser i lokalsamfunnet på at vi utgjør en forskjell for mange.

Vi har en klubb som kan nå så langt som helst de neste årene!

Men vi gjør det bare om fokuset er 360 grader. Det er det helhetlige arbeidet, på og utenfor banen, som gjør Kolstad Fotball til noe unikt. Det må vi fortsette med.

Jeg kommer fortsatt til å gjøre en frivillig jobb for Kolstad Fotball. I hvilken form er opp til Styret å bestemme, jeg er i alle fall tilgjengelig. Men en konkret ting er at jeg fra nyttår vil levere en ukentlig blogg til hjemmesiden; dealen er slik: Hver fredag kommer det noen tanker fra meg om et eller annet.

I kveld har jeg invitert noen av de jeg har jobbet med i klubben opp gjennom årene til mat og hygge i Klubbhuset. Jeg gleder meg, det blir en kveld med glede, gode historier og positivitet.

Reisen til Kolstad Fotball fortsetter, og det er nydelig å kjenne at denne organisasjonen flyr inn i framtida og stadig har lyst til å utvikle seg.

Og dette ønsker jeg selvfølgelig å være en del av. Fordi jeg er Kolstad til jeg dør.

Takk for alt så langt - nå starter neste kapittel:)

fl

29.10.09
Småhistorier
Jeg kom inn i klubbens Styre i 1998. Det er ikke til å legge skjul på at det har skjedd mye morsomt, noen vil sikkert beskrive det som både merkelig og til tider sykt. Her er noen små historier:

1)Høsten 1998 skulle vi ha ny trener. Det sto mellom Tor Leirstein og Trond Nordsteien. Begge var inne på intervju, begge ville ha jobben. Nordsteien var inne som nr 2 og gjorde et godt inntrykk. Vi hadde med spillerutvalget i intervjuene, ledet av Jan Morten Bjerkan. Etter intervjuet gikk Nordsteien og satte seg i storstua. Bjerkan var positiv til Trond, det var vi andre også. Bjerkan reiste seg, gikk ut i gangen og ropte høyt inn til Trond: 'Nordsteien, er du glad i kortbanespill på trening?' En forfjamset Nordsteien svarte kjapt; 'Ja!'. To minutter etter ble vi enige og Nordsteien ledet Kolstad i 1999.

2)Vinteren 1999 og Kolstad trente ute på Lade. Vi slet tungt med støtteapparatet på denne tida, Arne Lein hadde takket av som oppmann høsten før. Men det meldte seg en ny hedersmann; Kjell Ofstad. Kjell var en glad kar som også likte å ta seg et lite glass. Nordsteien sto på Lade og etterlyste ballnettet, hvor var Kjell? Noen tok fram telefonen og ringte, Kjell svarte: 'Faan, jeg havna utpå, nå er jeg på Hurtigruta utenfor Tromsø!'

3)Rune Berg ledet oss opp til 2.div da vi vant i 2003. Vinteren etter satt vi på divisjonsseminar og spiste lunch. Sammen med oss satt Andreas Morisbakk, en legende i norsk fotball og mer enn middels opptatt av trenerutdanning. Han spurte Bergen om hvor han var i løypa med trenerutdanning, nå som han skulle lede lag i 2.div. Bergen svarte kort og greit: 'Æ skit i sånne kurs, æ ska itj bli træner læll, æ!'. Lidahl svelget nesten kjøttet helt og Morisbakk fikk saus på skjorta.

4)Det skjedde mye i 1999. Vi skulle spille kamp, Nordsteien var topp motivert. Det var ikke den fantastiske høyrebacken Nils Brå. Trond fikk en telefon fra Nils på kampdagen; 'Trond, æ kjæm itj på kamp i dag - æ må bruk tia te å kjør kvist!'

5)Edvin Helland sitter i styret i dag, men var tidligere ei stjerne både i fotball og håndball. I 1991 tok Bjørn Sletvold over laget midt i sesongen. Helland hadde gitt seg og spilte håndball. På vei ut fra garderoben i Husebyhallen og ned til Parken møtte Sletvold på Helland - med plastpose full av håndballtøy. 'Hvor har du tenkt deg?' sa Slettis. 'På håndballtrening'. sa Helland. 'Ikke faan', sa Slettis. 'Du blir med meg, nå!' Og dermed hadde Helland slutta på håndball og gjort comeback på fotballbanen.

Sånn kunne jeg holdt på, det kryr av historier både på og utenfor banen. Du har sikkert dine egne også om du tenker deg om?

fl:)  

28.10.09
Referanser!
Jeg lar meg engasjere over et par av innleggene nederst i kommentarfeltet. Innspillene sier: 1)Kolstad må ha en spillerutvikler for å jobbe med å kartlegge spillere i naboklubber og 2)det står dårlig til med rekrutteringen i Kolstad.

1) Min mening: Kolstad skal VITE hvilke spillere som er i naboklubbene på de ulike alderstrinnene 14-18 år, gjøre seg kjent med de og involvere seg i en plan for best mulig utvikling for spilleren - sammen med klubben til spilleren. Så lenge krets og RBK bruker så mye ressurser på tiltak for spillere i disse aldersgruppene - skal Kolstad IKKE innføre enda flere lokale tiltak. 1) Spilleren skal spille i sin egen klubb. 2)Spilleren deltar på toppklubbsamlinger - der skal Kolstad være tilstede for å bli kjent med Sørsidas spillere. 3)I motsetning til RBK tror jeg IKKE på at det er poeng i å hente spillere til vår klubb i en alder av 14-16 år, bare for å spille på et gutte/juniorlag. Dersom unge spillere fra Sørsida skal gjøre noe annet enn å spille i sin egen klubb - så mener jeg de skal ha så mange sportslige ferdigheter og personlige egenskaper at det er i seniorgruppa til Kolstad de skal inn i. Til å gjøre denne jobben: Sportslig leder senior og Trener senior.

2)Min mening: Det står BRA til med rekrutteringen i Kolstad! Og enda bedre vil det bli! Men igjen; alt handler om hva vi sammenligner med. Jeg har sagt det mange ganger før - når ble det rettferdig å si at Kolstad med sine 500 barneskoleelever skal skape like mange gutte- og juniorspillere som Byåsen med 1500 barneskoleelever? Eller Tiller og Kattem som har langt flere barn på skolene enn oss?

De store effektene kommer med årene, men se hva som prioriteres i barnefotballen i Kolstad: UTKAST fra keeper til backer som får muligheten til å SENTRE langs bakken framover. Dette vet jeg litt om, UTKAST fra keeper er IKKE noe mange klubber prioriterer. Heller det motsatte; altså UTSPARK. Når man gjennom 5 år i barnefotballen fokuserer på utkast og spill langs bakken, vil vi med årene høste gull i ungdomsfotballen. Vi får fram spillere som har det i blodet, som ikke plutselig skal begynne å 'spille' fotball, det er nettopp det de har lært fra starten av. En rød tråd altså.

Det neste handler om å innarbeide differensierte grupper i ungdomsfotballen. Det er ikke mer enn 2 år siden det var ramaskrik fordi vi på nivået 15-16 år delte inn i et førstelag og ei breddegruppe og mikset to årganger etter motivasjon, ferdigheter og ambisjoner. Det er fotball for alle, dette også.

Jeg personlig driter i Skandia Cup gull og sånn i disse alderstrinnene, selv om vi også her har sett at vi de siste årene er på Lerkendal med lag hvert år. Det viktige er imidlertid å få en spiller og flere spillere med på hva som kreves dersom han/hun ønsker å nå lengst mulig. 

93/94-laget vårt spilte i 2.divisjon i høst. MEN; vi har ikke på 10 år hatt flere spillere med POTENSIALET for å nå helt opp til seniorlaget enn i den gruppa. Det er spillerutvikling, det er å ta fotball for alle og rekrutteringsarbeid på alvor.

Vi må slutte å snakke om seriegull og andre gull for ungdomslag som det viktigste som skjer. Det sier ingen ting om rekrutteringsarbeid. Derimot; Når vi lykkes med å ta vare på alle som i dag er 7 år de neste 12 årene - helt til de blir seniorspillere - Da har vi både nye A-spillere i gruppa, noen som spiller på kompislaget i 5.divisjon, et nytt Styremedlem, en ny dommer og en ny trener.
 
Alt fordi det var en rød tråd i alt som skjedde fra dag 1. Det er helhetlig rekrutteringsarbeid, det.
  
fl:)

27.10.09
Filmteam
Vi fikk i forrige uke en forespørsel fra fotballkretsen om et filmteam kunne komme på besøk til oss, for å lage en liten snutt om hvordan inkluderingsarbeid kan drives - til bruk internt i NFF. I går dukket de opp og fulgte noen av aktivitetene på en helt vanlig mandag.

Allidrett i skolen for to trinn, allidrett med en barnehage og allidrett med ei SFO-gruppe. Camp Kolstad for 5.-7.trinn med svømming i Husebyhallen, lekser og varm mat. Og til slutt fulgte de en kamp med vårt gutter 99 lag. Flere av barna traff de både på Camp Kolstad og senere på kamp. De intervjuet flere barn, snakket med Arne Lein, Metin Bardacki og meg. De stilte spørsmål - vi svarte.

I løpet av dagen gjorde jeg meg mine egne notater. Og de handlet først og fremst om hva som kan gjøres bedre. Hver eneste dag, litt bedre.

Rundt klokka sju i går kveld kjørte jeg filmgutta ned til byen. Det var da de sa det; 'det vi har sett her i dag må være det mest unike som finnes'.

Kanskje har det rett. Kanskje er vi for lite flinke til å stoppe opp og tenke at det vi gjør er kjempebra, og i stedet hele tiden ha et brennende ønske om å gjøre det enda bedre. Begge deler er sikkert viktig.

Men vi er nok dessverre litt for flinke til å finne feil hos oss selv. Da er det greit av og til og få noen eksterne og objektive vurderinger. Det finnes en verden der ute - som antagelig ikke ser slik ut som vår verden i det hele tatt.

Da er det å foretrekke å være en del av Kolstad.

fl:)

26.10.09
Sørsia - bli med!
Jeg tror kroppen trenger noen dager til å restituere seg etter denne feiringa. Sånn er det bare. Men for Kolstad sin del er jobben med neste sesong allerede i gang. Jeg mener noe av det viktigste man man gjøre innen fotballen om dagen er å være veldig bevisst på hvilken hirtorie man skal fortelle til omgivelsene sine.

For Kolstad sin del er kanskje det sterkeste man kan gjøre de kommende sesongene å tydeliggjøre at vi er en klubb for Sørsia. Det er, uansett om man liker det eller ikke, slutt på den tida at mange spillere som har spilt fotball i klubben i alle år kommer opp til et seniorlag. Som feks da 70- og 71 årgangen vår tok 2.divisjon med storm i 93. Fortsatt skal det komme opp juniorspillere, ja - men kravene er enda mer skjerpet enn tidligere. Se på alle andre klubber både i Norge og internasjonalt, sånn er det bare. MEN; da er det viktig å være tydelig på hva alternativet er.

Og i mitt hode er det bare ett alternativ; å være en klubb for Sørsia. Lykkes vi med det vil Kolstad være en klubb for 50 000 mennesker - og da snakker vi. Da er vi en klubb for et befolkningsgrunnlag som er høyt oppe på en statistikk over landets største byer.

DET vil være vår historie og gi oss den lokale identiteten. Bare som et eksempel; hvis 75% av stallen har tilhørighet på Sørsia så er det optimalt, i mitt hode. Se på Robin Onarheim, fra Tiller, et perfekt eksempel på den 'nye Kolstad-spilleren'. Eller Robert Svedjan, fra Heimdal. Dette er Kolstad-gutter gode som noen - derfor er min sterke oppfordring at det er på Sørsia vi først og fremst leter etter gode spillere for seniorlaget - i tillegg til hvert år å ha 1-2 juniorer som banker på døra og er gode nok til å bli med.

Gode juniorspillere fra Sørsia skal vite at de er velkommen til Kolstad om de er gode nok. Det skal bli en slutt på at det lekker talentfulle spillere fra Sørsia til Strindheim, Nardo og andre klubber på motsatt side av byen.

Det krever en stor jobb av Kolstad å kartlegge og bli kjent med markedet og en god dialog med naboklubbene. Og det krever også noe av naboklubbene - en vilje til å se lenger enn et gull i Skandia Cup, men hele tiden vurdere om en spiller kan ha godt av å være en del av et topp andredivisjonsmiljø.

I sum så vil Sørsia få et felles eierskap til Kolstad, og klubbene kan se igjen sitt eget arbeid på en felles arena. Det vil skape entusiasme og engasjement, det må aldri bli slik at vi gjør som andre klubber i byen - vanner ut egen identitet og har et ukritisk forhold til helheten, tilhørighet er et viktig element. Slik vil vi da skape en klubb for Sørsia.

Av årets spillerstall har 60% av stallen enten spilt juniorfotball for Kolstad eller kommer fra Sørsia. Det er en kjempestart - og vil være nøkkelfaktor nummer 1 for å skape en troverdig suksesshistorie de kommende sesongene. Så Sørsia - bli med!

fl:)


24.10.09
Selvfølgelig. Og takk.
Jeg lyver hvis jeg ikke sier at dette året har vært et mareritt. Alt annet enn et opprykk har blitt et mareritt. I dag fikk vi svaret. Vi klarte det. Selvfølgelig. Fordi alle har stått sammen om det.

Ord blir fattige nå. Jeg nøyer meg med å si at dette betyr uendelig mye for hele klubben. For seniorsatsingen isolert og for arbeidet nedover i rekruttavdelingen også.

De som kjenner meg vet at dette betyr sinnsykt mye for meg personlig også. Jeg gidder ikke en gang prøve å beskrive hva det betyr.

Men takk til alle. Spillere, trenere, ledere, støtteapparat og alle supportere.

Vi er tilbake! Selvfølgelig! Og takk!

Snakkes over helga, nå blir det fest:)

fl


23.10.09
Lørdag kl 21:00
Det gikk veien. Vi er tilbake. Allsangen herjer. Klokka blir 21.00. Da åpnes dørene i Klubbhuset for alle som har et hjerte for Kolstad. Da skal opprykket feires sammen.

Tida fram til da må du gjerne bite negler og være på kanten til å bikke over. Men bare pust og ta det rolig. Dette ordner seg.

Ingen kan vel seriøst tro at vi, Kolstad, skal gå på en smell borte mot den gjengen der ute?Nei, det kommer ikke til å skje. Derfor er det bare å sette av lørdagskvelden.

Til en velfortjent feiring.

fl:) - som vet at vi har ei gruppe spillere som takler verdens største forventningspress.


22.10.09
Lørdag kl 16:45
På dette tidspunktet er det like før dommeren blåser av kampen og Kolstad er enten A) klar for 2.divisjon eller B) enda en sesong i 3.divisjon.

Hvis A); da blir det glede, lettelse og ordentlig feiring. Vi slipper noen til å lære oss hvordan vi skal feire gode opplevelser, det kan vi.

Hvis B); da blir det å trekke pusten, felle noen tårer og låse seg inne et døgn eller to. 

Jeg ville elsket det. Å gå opp 12 måneder etter at telefonen min ble pepret med dritt om Kolstad fra en rekke personer i byen, som da en gang for alle trodde de var kvitt oss. 

Sist vi var nede gikk vi opp igjen i vår tredje sesong i 3.divisjon. Nå er det kun en kamp igjen av vår tredje sesong i 3.divisjon - og dermed skal vi opp igjen.

Men vi må ingen ting. Det ville bare gjort alt litt enklere.

fl:) 
  
21.10.09
'Bare et illustrasjonsbilde'
Ta et eksempel; nå om dagen er det noen der ute på Charlottenlund som liker å vise oss her på Kolstad hva de vet om oss og bydelen vår. De slenger med leppa, antagelig også morsomt ment da, om alle alkisene, bandittene og taperne som bor i bydelen vår. En eller annen plass får jo som kjent mennesker sine holdninger og fordommer fra, disse holdningene som baserer seg på mangelfull kunnskap. Jeg sier da til også de der ute at 'kjære venn, det er ikke slik det er, kom hit og lev her og du vil oppleve det som helt topp å bo på Kolstad'. Og i det vedkommende kanskje til og med er i ferd med å utfordre egne holdninger og endre disse, har vært på Kolstad og opplevd plassen som fantastisk - ja, da kommer det nødhjelp fra Adresseavisen.

Jeg slo opp Adressa i morges og kom til en sak skrevet av anerkjente og etterrettelige Hermann Hansen. I seg selv syntes jeg saken var forvirrende og jeg slet med å forstå både relevansen og nyhetsverdien. Saken omhandlet de kommunale boligene i byen (ca 4000 spredd rundt omkring) og det faktum at husleia vil stige på de disse boligene i 2010. Man sammenlignet videre dette og påpekte at en kommunal bolig på Møllenberg ville øke husleia med 3-4000, mens en 2roms på Kolstad ville øke med ca 300 kr. Men så kommer selve rosinen i pølsa;

Vår mann Hermann Journalist må ha et bilde sammen med saken for å øke sakens verdi og skape en forståelse av hva dette handler om. Da klinker han til med bortimot ei helsides bilde av alle blokkene på Kolstad sett fra lufta. 'Her, kjære venner, ser dere alle kommunale boligene'.

Jeg ringte naturlig nok Hermann og spurte han på en høflig måte hva relevansen mellom tekst og bilde var. Han skjønte umiddelbart spørsmålsstillingen, som den erfarne journalist han er, og forklarte at han jo var nødt å ha et illustrasjonsbilde.

'Det skjønner jeg', sa jeg. 'Jeg lurer bare på hvorfor du valgte et bilde av Kolstad?'
'Tja, si det.'
'Du KUNNE valgt et bilde av bygårdene på Møllenberg, ikke sant?'
'Jo, det er sant nok det'
'Men du VALGTE et bilde av Kolstad for liksom å understreke poengene dine i teksten, fordi det faller dine egne holdninger nærmest å gjøre dette', konkluderte jeg til ham.

Hermann, sa jeg, når vi daglig arbeider med å endre et omdømme og dag for dag kommer litt lenger, så er det ikke dette vi trenger som ditt bidrag i dette arbeidet. Du skal vite at måten du satte Kolstad i front av saken din i avisa ikke akkurat er med og pirre barnefamilier rundt om i byen som ser seg etter nytt bosted. Fordi du skjønner det, sa jeg, at vi trenger flere barnefamilier på Kolstad. Den jobben er utfordrende nok, vær så snill å tenk nøye gjennom det neste gang du jobber med en sak - et illustrasjonsbilde trenger ikke bare være et illustrasjonsbilde.

De der ute på Charlottenlund som var på gli til å endre holdning om bydelen vår kan nå ha snudd igjen. Og igjen fordi mangelfull kunnskap ligger til grunn, og også forsterkes gjennom misvisende billedbruk i media.

Og da sa Hermann at det skulle han tenke på. Jeg takket for at han lyttet på mine innspill, han takket for at jeg ringte, deretter ønsker vi hverandre en riktig så fin dag.

fl:)


20.10.09
Get into the game
Omsider kom jeg meg på Wembley. I forrige uke,
da England spilte mot Hviterussland i siste kamp i gruppespillet. Fantastisk stadion. Tilrettelagt for familier, hard core supportere - de har rett og slett noe unikt der borte nå, etter min mening.

Men hva var det som fanget min oppmerksomhet?

Jo, en gigantisk kampanje som det engelske fotballforbundet kjører knallhardt på nå. Det er rød alarm der borte. Antall lag dropper voldsomt og i siste omgang ser de det på seniornivå hvor tynne spillergrupper gjør at klubb etter klubb nå kaster in håndkleet.

Hva har dette med Norge å gjøre? Alt! En mektig fotballnasjon som England begynner å skjelve fordi de sliter med å holde liv i lag og klubber. De kjører nå en massiv kampanje for å få voksne mennesker som antagelig er bedre på puben enn på banen til å finne seg et lag, spill for å ha det moro og holde deg i form.

Tro meg; om vi ikke har den samme utviklingen i Norge i dag som der borte (noe jeg imidlertid mener vi har, bortsett fra at vi i større grad har utfordringer i barne- og ungdomsfotballen - der trenere utnytter svakt styrte klubber og shibber ut de dårlige) så kommer det for fullt her om et par år. Alle trender der ute innhenter også oss.

Vi kan imidlertid gjøre noe med det. Vi har gjennom den frivillige organisasjonsmodellen en mulighet til å la alle få være med. Stå med stoppeklokka og la alle spille mye, sørge for at vi er så tett på barna at vi hvers sesong anstrenger oss for å avslutte med flere spillere enn vi startet året med. Gjenta dette år etter år og man vil få en effekt som gir flere ungdomslag og flere seniorlag.

Get into the game - et av verdens største fotballforbund har sett seg nødt til å fokusere på dette nå. Spør du meg er det ganske dramatisk og et signal om at fokuset vårt i Kolstad kan tyde på at vi igjen er forut for vår tid. Det kommer en dag da realiteten innhenter små idrettslag også i Trondheim, og klubb sammen med trener må erkjenne at med kun 13-14 spillere har vi ikke lag å stille i 11'er serien.

Da er det for sent å tenke på de 'dårlige' vi ga opp alt for tidlig. Sett de med tilnærmet like ferdigheter sammen på trening og flere opplever mestring og får mer utvikling.

Get into the game. Også på dette området er det vi voksne som kan utgjøre en forskjell.

fl:)
19.10.09
Hysj
Bekken har lovt opprykk siden januar. Og har sagt vi skal løpe over CSK i kvaliken. Selnæs lovte alle mann påtent og klar for kamp. Begge holdt det de lovet. Lørdagens kamp i Parken viste at det er klasseforskjell på lagene.

Såpass stor forskjell at Kolstad ved et par anledninger glemte seg bort og sov mens motstanderen fikk prøve seg. Og reduserte to ganger. Sånn som kan skje når man er motstanderen såpass overlegen. Med seier 4-2 på hjemmebane sier jeg ikke at vi allerede er oppe. Men jeg sier at med samme performance til lørdag så vil ikke CSK ha noe å svare med. De kan utnytte noen feil hos oss, kjøre noen overganger og skape noe på dødball.

Men de har ikke evnene til å styre kampen mot oss. Derfor vil kampbildet i returkampen være tilnærmet likt det vi så i Parken. Med Kolstad som det beste laget. Resten handler om hvilket lag som setter sjansene. Jeg sa før første kamp at vi kommer til å skape flere sjanser enn de i begge kampene. Slik jeg så det scoret CSK på begge sine sjanser lørdag. Der ligger også håpet deres. At de scorer på alt også i returkampen. Vi kommer også til å score, da blir det vanskelig for hjemmelaget.

Jeg ble fortalt at CSK har bedre spillere enn oss og spiller bedre fotball enn oss. Jeg sa det er noe annet å spille firkant mot Heimdal og Neset enn i kvalkamper. CSK så ukomfortable ut i Parken, det blir ikke noe enklere for de i returkampen.

Jeg foreslår at de hysjer litt der ute nå. Og lar de siste 90 vise hvem som skal opp.

NB! Grattis til Ranheim. Bra for trøndersk fotball, og også bra for andredivisjonsfotballen i byen. Og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med hva Ranheim 'skal være'. Jeg krysser fingrene for at de klarer å bygge et engasjement i byen for dette prosjektet videre. Der ligger nøkkelen til suksess. Lykke til!

fl:)

16.10.09
Røvertaxi
'Pappa, er røvertaxi skummelt?'

Klokka er 07.25 om morgenen tirsdag 13.oktober, jeg og dattera mi sitter på flybussen fra Porsgrunn til Torp, hun bryter stillheten med stille meg dette spørsmålet. Jeg blir litt forfjamset, men kobler raskt. Kvelden før satt vi og så på nyhetene, en sak om noen som hadde tatt pirattaxi og fått skikkelig juling med balltre. Nyhetene på TV2 understreket dessuten at gjerningsmennene hadde kosovo albansk bakgrunn og viste bilder av mennesker med mørk hud. Stygge bilder av offeret på sykehuset med store skader. Jeg fikk ingen spørsmål da dette ble vist på tv, men nå kom det altså.

'Du mener pirattaxi, ja?'
'Ja, pirattaxi, er det skummelt?'

'Det kan være skummelt, det lønner seg alltid å ta vanlig taxi.'
'Men har du tatt pirattaxi, pappa?'
'Nei.'
'Det har du, ja!'
'Ok da, noen ganger hvis det har vært veldig kaldt. Men da har jeg kjent sjåføren', svarer jeg.

'Så da var det ikke skummelt for deg?'
'Nei, hvis du kjenner de som kjører så er det ikke farlig'. Jeg kan høre at jeg er på tynn is.

Det er da min egen datter, antagelig inspirert og påvirket av nyhetssendingen kvelden før, konkluderer i temaet 'Pirattaxi' og svarer: 'Det er i alle fall bra at kurderne er snille da'.

Og der var vi i gang igjen...

fl:)

15.10.09
Baller av stål
Vi har hatt en del trenere siden 1999. Men aldri har vi hatt en med større baller enn Bjørn Bekken. Jeg har dag ut og dag inn gjennom de ti siste årene blitt avspist med 'en kamp om gangen', 'fokus på prestasjoner' og andre trenerselvfølgeligheter. Så kommer det en gammel politimann og bare knaller til 1.januar. Og lover opprykk.

En ting er at det er et stort mål, at vi har mannskap til det og at vi ovenfor oss selv også kan 'forlange' opprykk. En annen ting er at treneren TØR å si det høyt. Det er forbaska befriende å ha slike som Bjørn som snakker rett fra levra og som dermed også naturlig nok legger ekstra press på våre skuldre.

For er det noe som ikke alltid faller i god jord der ute, så er det  snakke høyt om mål og visjoner. Om egne ferdigheter og hva vi skal skape. Det skal baller av stål til for en trener å snakke i det offentlige rom om et opprykk - og i alle fall i januar!

Det snakkes rundt om i Trondheim at kolstad 'MÅ' rykke opp. Kolstad må ingen ting. Denne holdningen har blitt skapt hos menensker som opplever det som uvanlig at man snakker høyt og tydelig om noe så vanskelig som å rykke opp fra tredjedivisjon. Min påstand; MYE vanskeligere å rykke opp enn å holde plassen i 2.divisjon (for Kolstad sin del). Det er jo Champions League finale for lagene vi møter hver uke. Det blir bare moro når det fortelles meg at det for CSK er viktigere å slå Kolstad enn å rykke opp.

Det blir raskt viktig for mange å slå noen som tør å snakke høyt. Som Kolstad og Bjørn Bekken.

Bjørn Bekken har baller av stål. Da skjer det gjerne noe også. Og skulle det ikke ende med opprykk kan vi fortsatt se hverandre inn i øyene og si vi gjorde vårt beste.

Og være stolte over at Bjørn satte en ny standard for hvordan en trener i trøndersk divisjonsfotball kommuniserer med omgivelsene. Verdensklasse, spør du meg.

fl:)


11.10.09
CSK - en kjempebløff
At Kolstad skulle tape i siste kamp mot Buvik, etter at serien var avgjort, det var antagelig den enkleste spådommen så langt i år. Og dette tapet har naturligvis ingen ting å si for de kommende kvalifiseringskampene mot CSK.

CSK er antagelig tidenes bløff. Det følgende er et kompliment til de som spiller på CSK, og et varsko her til alle som følger Kolstad og som også spiller på Kolstad.

CSK skal ha det til at de er en kompisgjeng som bare møtes nå og da, som fester mer enn de trener, men som i tillegg spiller så bra fotball at de vinner nesten hver helg. Bløffen i det hele er egentlig ganske genial; de får Særdeles Godt i karakter på hvordan de har bygd image mot omverdenen. Den sanne historien er et godt stykke fra det de kommuniserer.

For det første; de har en rekke spillere som har erafring fra spill i andredivisjon. Spillere som uavhengig om de trener med laget en eller fem ganger hver uke vet hva som skal til for at kroppen skal fungere i 2x45 minutter hver helg. Dette er spillere som beveger seg både i treningsstudio, langs landeveien og i idrettshaller for øvrig. Dette er spillere som har et meget høyt taktisk og teknisk nivå, men som for alt i verden ikke ønsker å snakke høyt om det.

Jeg registrerer at CSK scorer masse mål, stort sett flere enn motstanderen hver kamp. De har gjennom 22 serierunder vist at de holder stabilt høyt nivå. Utad ønsker de ingen kred for dette i det hele tatt, utad er det sofagutter som bare møtes for å ha det moro.

CSK er en jevnbyrdig motstander i kvalifiseringen. Det kan vippe begge veier. Med de rutinerte spillerne de har har de kanskje til og med en fordel. Å tro at vi er bedre trent enn de og har en fordel der, vil være å lure oss selv. Vi kan bare vinne om vi kollektivt er bedre i det defensive og offensive spillet. Og unngår ballmist som setter oss i ubalanse og dermed må slite mot hurtige angrepsspillere.

CSK har vært gode på utad å bygge seg selv opp som en gjeng som overrasker hver helg.
Dette er selvfølgelig en kjempebløff. CSK er rett og slett et godt fotballag. Som i tillegg har en av de mest sympatiske spillerne jeg har truffet på laget, Quique, som spilte en sesong i Kolstad i 2007. Vi har til gode å se Kolstad spille fire maksimale omganger på rad i år. Det må vi få se nå om det skal ende med andredivisjon.

Og det kommer til å skje.

fl:)

09.10.09
Wembley 3
Jeg har tidligere skrevet om Wembley fra barndommen, grasplena utenfor blokka vår i Casper Lundes vei. Og siden om skoene, mine første med knotter, som ble brukt på Wembley. Nå er det tid for å besøke originalen. Vel, ikke superoriginalen - men originalen slik den framstår etter ombyggingen et par år tilbake. Wembley. London. England.

Neste uke er det høstferie. Den eldste dattera mi hadde bursdag i september og i gave ble det tur til London sammen med pappa. Det blir stas. Vi drar over tirsdag. På kvelden blir det musical med Mamma Mia, kjenner at jeg gleder meg skikkelig til det også. Onsdag er det kampdag. Da skal vi kjøpe oss engelsk landslagsdrakt, spise fish and chips og dra tidlig ut til Wembley. Der skal vi på kvelden se England-Hviterussland i VM-kval. Dattera gleder seg hun også, men spørs om ikke pappa gleder seg like mye altså. Å komme hjem til Wembley på landskamp har i alle år vært en drøm - nå skjer det, og det blir moro.

Kommer tilbake til Trondheim lørdag formiddag. Noen timer senere er det først kvalkamp, den begynner kl 1500 en eller annen plass. Spiller ingen rolle hvor og mot hvem, det blir uansett sinnsykt moro. På høyde med Wembley, og det er ikke kødd.

Nå nærmer det seg - vi skal opp igjen!

fl:)

08.10.09
Bjarne vs Andreas
I et gulnet brev fra august 1978 ber daværende klubbformann Bjarne Søreng om at Trondheim Kommune prioriterer Kolstad IL når det gjelder bruken av Huseby Grus. Bjarne skriver med klassisk håndskrift: 'Vi spør om å få bruke Husebybanen til trening og arrangementer. Lagets friidrettsavdeling har 80 utøvere. Vi har 180 barn som spiller fotball på 10-15 lag. Vi har behov for å bruke banen seks dager i uka, to timer per dag og søker derfor om dette.'

Bjarne skriver så noe som med årene skulle bli mer riktig enn hva han kanskje turte å håpe på: 'Banens betydning for Kolstad IL og Kolstadområdet vil bli svært stor. Vi håper og tror at den kan bli et samlingssted for idrettsinteresserte'.

Andreas Glimstad ved aktivitetskontoret i Trondheim Kommune svarer på henvendelsen, dog uten å imøtekomme ønskene fra Bjarne og Kolstad IL. 'Til vanlig får ikke lokale lag full disposisjonsrett over kommunale idrettsanlegg, men enkelte steder får lagene disponere noen dager i uka. Banefordelingen avgjøres på et møte som holdes i februar hvert år mellom interesserte særkretser'..

Bla, bla, bla - sier jeg. Klassisk kommunalt svar. Men Bjarne fikk rett, banen skulle få en stor betydning for området. Og med tanke på trøbbelet våre tillitsvalgte hadde på den tida med å få bruke banen, er det en ekstra honnør å gi til de i dag når vi ser utover Parken; to egne kunstgressbaner og myldrende folkeliv gjennom hele uka.

Bjarne Søreng bor for øvrig fortsatt på Kolstad og har i mange år vært, og er fortsatt, med i politikken gjennom Ap. Bjarne var også den som sto bak logoen vår. Ved en feil skrev jeg tidligere en gang at logoen var verket til Kolbein Bell - da fikk jeg en tlf fra Bjarne om at dette nok ikke var helt riktig. Han gjorde meg oppmerksom på at dette hadde han selv vært med på.

Det hører også med til historien at Bjarne & Co vant gjennom til slutt i forhold til bruken av banen. Bra jobba, gutta!

fl:)

07.10.09
Fysisk avstraffelse?
25.mai 1991 skulle Kolstad møte Nardo i tredjevisjonskamp på Heimdal Gress. Men været var dårlig og banen lå under vann, kampen ble i hui og hast flyttet til Huseby Grus. Husebyhallen var stengt den dagen, men den gamle hedersmannen Per Jensen visste råd og fikk lånt nøkler til garderobene av daværende vaktmester på Huseby Skole, Egil 'Marshall' Tinmannsvik. I etterkant av kampen går det et brev fra Rektor ved Huseby Skole, Gunnar Osen, til Sør-Trøndelag Fotballkrets. Gunnar har reagert på ting som angivelig skjedde i forbindelse med kampen mot Nardo. Han skriver:

'Spillerne gikk inn i korridorene med fotballsko, det er ikke tillatt. Det ble skutt med ball mot veggene i garderobene. Fotballskoene ble rengjort i dusjen. Garderobene så ut som en svinesti med mye flasker (både brus- og ølflasker!). Og det ble munnhuggeri og trusler om fysisk avstraffelse av badevakten som hadde vakt og skulle tilse at lagene fulgte reglene'.

Gunnar påpeker også i brevet at dette har skjedd tidligere, og viser til et tilsvarende brev til fotballkretsen av 18.09.89.

Ragnar Frostad i Kolstad må svare på brevet gjennom fotballkretsen, som noen dager senere ba begge lag om sine forklaringer. Ragnar skriver: 'Våre spillere hevder at alle tok av seg fotballskoene før de gikk inn i garderobene. De benekter også at de har deltatt i krangel/munnhugeri med vakten eller kommet med trusler om fysisk avstraffelse av badevakten'.

Men hva skjedde egentlig. Jeg ringer først til Rune Berg, sentral bohem allerede da. 'Nei, det der husker jeg ingen ting av. Vi tapte sikkert', var alt han kunne bidra med. Men det løsner når neste telefon går til Trond Winge, mannen som har kontroll på det meste av historien. 'Ja, dette husker jeg godt. Ketil Brandmo startet året som trener og det gikk ræva. Men rett før 17.mai dukket Per Jensen og Bjørn Sletvold opp på en bortekamp, vi tapte igjen og de forlot Sparbu før kampen var over. Dagen etter var Brandmo byttet ut med Sletvold'.

'Kampen mot Nardo var slik de fleste under Sletvold ble. Vi var det beste laget, og jobbet oss opp fra bunnen. Jeg tror vi slo Nardo 1-0 i denne kampen. Og pausepraten tok vi i oppgangen til Sheiken i Saupstadringen 15, tenk deg, der satt hele laget i ei murtrapp i ei blokk og hadde pauseprat'.

Winge støtter så min konklusjon; Kolstad vant og hadde antagelig ingen grunn til å true badevakta med fysisk avstraffelse. Nardo tapte og 18 år etter legger vi mistanken retning Nissekollen. Winge antyder også hvem han tror sto bak trusselen en vårdag i 1991: 'Jeg tror det kan ha vært han Bjørgum', humrer Winge.

Uansett; begge klubbers unnskyldning går til den forsmådde badevakta. Bedre sent enn aldri, for etter Kolstads tilsvar i 1991 ble det stille. Saken ble henlagt.

fl:)


06.10.09
'Killer'n'
Jeg må nesten le litt. Vi skal femten år tilbake i tid. Jeg og Erlend Ødegård starta opp ei fanzine for Kolstad. Ei fanzine er ei lita blekke for supportere, der man har en særdeles uhøytidelig tilnærming til det redaksjonelle innholdet. Et skråblikk, kan man kanskje si. Eller bare platt og primitiv humor om du vil. 'Killer'n' var i alle fall navnet på fanzina vår, kom ut i fem år, 3-5 ganger per år. I nr. 1 1998 satte vi et veldig spesielt fokus i en av sakene. Oddvar Korsnes var da inne i sin tredje sesong på A-laget, og det med stor suksess. Men som mange talentfulle unggutter ble også han fanget av de eldre guttas noe utagerende sosiale liv. Det betydde på den tida flere kvelder i måneden nede på Bajazzo. Korsnes ble i denne fanzina gjenstand for et hjemmebesøk der han uvitende ble offer for 'Jakten på den perfekte ramma'. 11 år senere er ikke historien like morsom, men her følger den brune fortellinga som vi den gang moret oss fælt med (godt man blir eldre):

'Spenningsnivået er høyt når vi nå skal gi en grundig vurdering av ramma til lagets toppscorer. Som et skalkeskjul for vår opprinnelige hensikt, valgte vi å late som vi var vanlige gjester ved en sosial tilstelning hjemme hos ham. Men vår skumle plan var, akkurat som anakondaen, å angripe når man minst venter det. Så d'herrer Ødegård&Lidahl smyger seg ned i husets aller helligste rom mens klimakset er i ferd med å nås oppe i 2.etasje. Her er vår dom:

Skiltinga til toalettet var tilfredsstillende. Man kan i en evt. prekær situasjo raskt finne fram til ramma. Det første ankepunktet mot ramma til Korsnes kom raskt fram i lyset, nemlig bredden på selve ramma. Den var for smal, rett og slett. Og en slik ting kan forlede konsentrasjonen bort fra utgangspunktet, nemlig å bli kvitt en kabel. Negativ ting nr 2; ventilasjonsanlegget. Lukta blir sittende og det er ikke akseptabelt når man skal sitte 10-15 minutter her. Korsnes sa i ettertid til stt forsvar at man kan slå på vifte i taket, men Killer'n står steilt på at det bør gå automatikk i dette. Antall kvadratmeter står bra til de nødvendige bevegelser av føtter og armer, et stort pluss. Men det blir kjølig til føttene etter hvert, Korsnes! Hvor er varmekablene på gulvet??? Dopapiret får mer enn godkjent, det var ikke sandpapir som mange andre har, i mangel på de ekstra tre kronene det koster å investere i kvalitet. Til slutt; det er for slakk helling i toalettskåla. Det blir lett spor etter endt tarmtømming..' På innsida av døra står det på et skilt; Her kan du sitte i dine egne tanker, helt til noen på døren banker', dette er med å koseliggjøre dosekvensen.

Det konkluderes så med at dette var en trivelig opplevelse, men at ramma ikke scorer like mye som eieren, men i vår halvbrune vurdering kommer den ut med småpene 7 av 10 poeng. Gratulerer!'

Slik var vi i ungdommen, det er en del av historien det også. Faktisk litt orsomt å finne igjen de gamle utgavene av Killer'n da jeg ryddet litt her en kveld. Det er en del av historien det også, selv om det først og fremst var morsomst den gang.

fl:)

05.10.09
...og velkommen tilbake!
Først ble vi Seriemestere. Så var det Åge i Husebyhallen. Hvilken kveld det ble. Det var en av våre samarbeidspartnere som midtveis ut i konserten ga følgende beskrivelse; 'Dette er større og mye bedre enn da vi var på Valle i sommer og opplevde Madonna!'

Jeg var ikke på Valle, men i mitt hode er det lite som slår den magien som vokser fram innenfor de fire veggene i gamle, ærverdige Husebyhallen når Åge gir full gass i to timer og tjue minutter. Glade mennesker på fest - et slikt årlig høydepunkt skaper et bedre fellesskap.

En viktig dimensjon med dette arrangementet er det at vi får mange gjester fra andre steder i byen. Mennesker som har 'hørt' noe om Kolstad - denne 'fæle' bydelen hvor det er så skummelt. Foruten å bygge kunnskap i hos disse menneskene året rundt om hvor bra dene bydelen er - er en slik konsert noe av det sterkeste vi kan gjøre for å endre det ufortjente omdømmet til bydelen. Når gjestene drar hjem forteller de til sine venner og naboer om at de hadde en flott kveld på Kolstad, at denne bydelen var annerledes enn de hadde hørt og trodd. Og når de kommer tilbake med fotballaget i klubben sin som trener eller som forelder en annen gang 'kjenner' de Kolstad på en litt annen måte, kommer hit med positive øyne. Og vil få forsterket det positive inntrykket når de drar etter ftballkampen også, fordi vi hver eneste dag får enda mer bevisste voksne som overfører de riktige holdningene til barna. Slik henger verden sammen - og slik jobber vi altså nedenfra og opp med å bygge kunnskap hos andre mennesker i Trondheim om bydelen. Omdømme handler om hvordan andre oppfatter oss. Dette påvirker tilflytting/fraflytting etc. Derfor ER det viktig at ikke bare de som bor på Kolstad oppfatter bydelen som bra, men at andre i byen også gjør det. Hvis ikke blir denne bydelen forgubbet og fylt opp av navlebeskuende pensjonister med årene.

Så husk det; en konsert med Åge settes altså inn i en større sammenheng. Smilene og gleden jeg så på lørdag, og tilbakemeldingene jeg og andre har fått i ettertid forteller om at vi traff skikkelig bra. Nå har vi fått mange nye ambassadører som prater positivt om Kolstad rundt om i byen. Takk til alle som kom og alle andre som gjorde denne kvelden til det den ble, og velkommen tilbake til Kolstad! Flytt hit med familien din og ta del i utviklinga videre!

NB! En spesiell takk til Åge & Sambandet. Ingen over - ingen ved siden. Og takk til Åge som dediserte 'Dekksgutten' til menneskene i bydelen vår - det er det største komplimentet man kan få. Tro meg.

fl:) ekstremt energisk på en mandag!

02.10.09
Gratulerer!
Dagen i dag går bare med å sende ut gratulasjoner til alle dere ute som skal få oppleve noe herlig denne helga. De er det garantert mange av, til de av dere jeg ikke kjenner, men som fortjener en gratulasjon; Gratulerer! Med hva det nå enn måtte være. Her er noen gratulasjoner til:

Gratulerer med dagen til min mindre bror, Espen, som har bursdag i dag. 27 år. Får fortsatt penger fra mamma når han trenger det og mamma lager gjerne middag til ham også (jeg har tre mindre søsken (alle halvsøsken), i sum er de de så bortskjemte som dagens 'ungdom' bare er).

Gratulerer med dagen til min eldre bror, Erik, som har bursdag i mårra. Erik blir 35 år, han var 14 før han kunne smøre egne brødskiver. Før det var det jeg som måtte hjelpe ham.

Gratulerer til alle dere som elsker Kolstad. I mårra blir vi seriemestere og dermed klar for kvalkamper for spill i 2.divisjon.

Gratulerer til alle dere som har kjøpt billett til konserten med Åge i mårra. Det blir årets høydepunkt når Åge rocker, og gamle vennskap blir som nye når 'hele' Kolstad møtes.

Og igjen; gratulerer til alle dere som rett og slett er positive. Er vi positive, samma hvilket vær det er, hvor mye naboen eller andre irriterer oss - ja, så blir alt så mye bedre.

Gratulerer!

fl:)


01.10.09
Årets mest ustabile måned
Det er grunner til at oktober er en herlig måned, og grunner til at oktober er en ræva måned. Det varierer fra år til år og henger naturlig nok sammen med hvordan seniorlaget til slutt gjør det. En rask kikk på årene tilbake til år 2000 forteller dette om hvordan oktober har fortonet seg:

2000 - 2.div skulle halveres, halvparten av lagene rykket ned. Vi klarte kvalik - slo Brann 2, uavgjort mot Nest-Sotra og rykket ned til tredje på målforskjell. Gående gråtende rundt på Kolstad.
2001 - vi skulle tilbake med en gang, sjanseløs - Nidelv stakk av med seieren. Vi fortjente ikke bedre.
2002 - nå skulle vi opp igjen. Hadde alt klart. Men slapp inn et pissmål mot Rissa to min før slutt i siste kamp. Nardo vant da avdelingen. Fem stoler i Abrahallen fikk møte veggen, kanskje den tøffeste å komme tilbake etter.
2003 - nydelig oktober! 11.oktober rykka vi opp etter seier over Orkla i kval. Et opprykk på fellesskap og vilje.
2004 - nydelig oktober, vi hadde spilt fin fotball i mange kamper og markert oss i 2.div.
2005 - kjip sesong - men spiller ingen rolle når oktober kommer og du berger plassen med seier over Mo på bortebane i siste runde! For en fest det ble.
2006 - Nedrykk. Historiens yngste Kolstad-lag var ikke godt nok. Rykka ned definitivt med tap borte mot RBK2. Måtte sitte igjen en time på Lerkendal og fordøye nedturen.
2007 - Ræva oktober. Klarte ikke å slå tilbake. Meget misfornøyd Lidahl.
2008 - Skikkelig kjip oktober. Bra vår - ræva høst. Tiller sterkest. Vi kunne for det selv, dårlig sammensetting av spillerstallen - mange vi visste kom til å dra halvveis.

2009 - Oktober er her igjen, og hvilken nydelig oktober det skal bli - om noen uker er vi tilbake igjen! I 2.divisjon!

fl:)


30.09.09
Løft og få billett
Vi skal ha mange folk på dugnad under helgas konsert. Jeg mangler fem personer lørdag på dagtid til å være med på å rigge lyd/lys. Det er fra kl 1100 lørdag formiddag et par timers tid, deretter en pause også en nye liten runde fra 1600 til 1800.

Er det noen der ute som kan tenke seg å hjelpe til - send meg en mail (flidahl@kolstad-fotball.no). Belønningen for å bidra er en billett til konserten.

fl:)


29.09.09
Og hele Kolstad gleder seg..
Jeg kjenner på bydelen at noe stort skal skje. Til helga er det Superlørdag igjen. Og siden oktober i fjor har folk snakka om neste konsert med Åge. Nå er den her, lørdag smeller det. Først skal vi blir Seriemestere i Parken - deretter venter Åge i Husertn.

Mens alle gjester kommer til dekket bord i Husertn, har det og vil de neste dagene være mye forberedelser. Arbeidet med konserten starter i januar. Booking, leieavtale for hallen og slike ting. De siste to månedene har det handlet om logistikk og tiltak for å sikre hallen. Toalett, gjerder, tepper og plater til gulv, vakthold, dugnadskraft, papirmølle for skjenkebevilling og mye mer. Nå er alt i boks - nå venter vi bare på at fredagen skal komme.

Fra morgenen av fredag begynner leveransene å komme; scene, drikke, gjerder, toalett etc.. På ettermiddagen begynner rigg av hallen. En idrettshall skal gjøres om til et kulturhus. Lørdag formiddag kommer to lastebiler fullastet med utstyr. Dugnadsgjengen er igjen på plass og får løftet noen tonn. Deretter skal hele sceneriggen opp, her blir våre folk instruert av profesjonelle folk fra Trondheim Lyd. Kl 1900 er det gjennomgang av internkontrollen med samtlige 35 som er involvert i selve arrangementet. 2000 åpner dørene, da skal vi være klar til å gjøre vårt for at alle gjester skal få en god opplevelse.

Så begynner det; ute i mørket ser vi lysene i blokkene, folk har samlet seg før konserten for å hygge seg. Ute i gatene blir det trangere, et tog kommer etter hvert til Husebyhallen. 2230 og Åge drar de første riffene, taket løfter seg. 0100 og det er over, lysene tennes. Folket går ut i høstnatta. Ny dugnadsgjeng begynner med ryddinga. Alt av lyd/lys skal rigges ned og tilbake til lastebilene, søppel skal ryddes.

0900 søndag morgen. Siste dugnadsgjeng møter i Husertn. Scenen skal demonteres og bæres ut på containerflak, tepper og gulvplater skal ut av hallen. Siste shining av hallen og til kl 1200 skal vi sørge for at den er klar for håndballkamp.

Om jeg gleder meg? Ja. Om jeg gruer meg? Ja. Her får man ikke roen før en gang ut på søndag når man kan se seg rundt og si til hverandre at det ble en storslagen aften også i år. Velkommen!

NB! Konserten ble utsolgt for fjorten dager siden - jeg har ingen billetter tilgjengelig, dessverre, så ingen grunn til å ringe meg heller. Følg dette rådet og jeg blir spart for en 5-600 henvendelser fra i dag og fram til lørdag.

28.09.09
Robinson
Jeg satt og så på Robinson på tv i går kveld. For fem år siden var jeg selv med i dette programmet. 42 dager ble jeg værende på stranda, dessverre 12 timer for kort til å vinne. Men er du en av de som ser dette på tv og synes det hele ser så idyllisk ut? Her er noen 'avsøringer' du ikke fr se på tv:
- Et program på tv varer i en times tid. Tre døgn på øya blir redigert ned til ett program. I løpet av tre dager er du involvert i to konkurranser, resten av tida sitter du og kjeder seg.
- På tv ser det t som de går fra stranda over en ås og der er det konkurranse. I realiteten blir du hentet i en båt og fraktet av gårde til ei av de andre øyene, konkurransene er bygd opp gjennom det siste året og står på forskjellige øyer. Danskene og svenskene spiller gjerne inn sin serie samtidig, og dermed står du nesten i kø for å gjennomføre konkurransene.
- Det blir mørkt rundt kl sju på kvelden og lyst kl sju om morgenen. 12 timer i mørket uten noen kjempesøvn er ikke all verdens moro. Når kameratemaet kommer tilbake om morgenen blir det nesten et høydepunkt i seg selv.
- Øyrådet ligger på hovedøya hvor produksjonen blir. Når det som i går er et mørkt øyråd blir laget frakta dit i båt mens det er lyst (syke båter, kjører i 200km, lokale helter som gjør det - kan ikke kjøre i mørket). Når øyrådet er over går laget ned til ei strand på denne øya, natta blir tatt i en gapahuk her og om morgenen blir man henta og kjørt tilbake til egen øy.
- Når stemmene er avgitt og Falck skal lese de opp, skjer ikke det med en gang. Det blir en pause mens deltagerne venter. Stemmene legges i rekkefølge for å gjøre det mest mulig spennende og så er det nye kameraopptak.
- På alle konkurranser og øyråd ser det ut som det er kun lagene og Falck som er tilstede. Det ingen ser er de femti personene som skal lage bildene og lyden.

Og innimellom kan du høre diskusjoner blant deltagerne som går på noe som skal skje litt senere (feks neste øyråd, konkurranse) - da er det ofte 'intervjueren' som ber om at et spesielt tema skal diskuteres.

Jeg savner i alle fall ikke å sette skinka ned på to steiner og klemme til, for så å bruke havet til å fjerne siste rest.

fl:)


26.09.09
Sånn er det bare
Jeg skrev i en tidligere blogg om oppturene og nedturene med Kolstads seniorlag. Man vet at nedturen aldri er langt unna, noen oppturer på rad og du lurer på om noe er galt. I det man tror vi er der så kan du være trygg på at det kommer en knallhard en i ansiktet. Sånn er det bare. Spillere og trenere kommer og går og har ikke det samme forholdet til historien. Men vi som alltid har vært her vet bedre - her er det all grunn til å være en nøktern-optimist-med-tilnærmet-destruktive-tanker for i det hele tatt kunne takle oppturene.

Derfor så jeg det tidlig og sa det det stille før kampen mot Orkla. Denne vinner vi ikke. Til det har vi vunnet for mye hjemme tidligere i år. Derfor måtte det komme en smell. Noen har opplevd litt for mange nedturer, og ikke lært å takle slike utfall, gjennom litt for mange sesonger. Derfor kom det ei klassisk melding inn på telefonen min i går kveld; 'Legg ned skiten, begynn på scratch'. Konstruktivt, ikke sant?:)

Så går det et døgn og studentene seirer mot Hemne. Da tikket det inn melding på melding, også fra samme mann som kvelden før skulle legge ned seniorlaget; 'Jaaaaa, for faaaaaaaaaan!!!' Dette er virkeligheten og hverdagen når man har vært her litt for lenge og opplevd litt for mye. Sånn er det bare.

Men; denne sesongen har vi på en måte opplevd alt det vonde allerede. Vi har avgitt poeng mot bunnlagene, vi har hatt en periode vi har sluppet inn mye mål, vi har avgitt poeng på hjemmebane osv. Alle disse nedturene du vet du kommer til å måtte gå gjennom i Kolstad. Men likevel kommer vi til å vinne avdelinga neste helg når vi slår Tynset.

Og da sier det seg selv; kvaliken kommer til å ende med seier. Vi har ingen trøkker der ute som venter som vi ikke allerede har fått. Nå kommer vi i flyten igjen og går rett opp til andredivisjon. Sånn er det bare!

fl:)

25.09.09
'Best i 2.div sesongen 2010'
Nederst i kommentarfeltet har det kommet inn en ytring som går på andrelaget til senior, eller mangelen på et godt tilbud for reservene på seniorlaget. La meg si noe om dette:

Å drive et andrelag på seniornivå koster ca 80 000 i året (godtgjørelse til kampleder, påmelding av lag, dommere, reiser, bane, utstyr etc). Ta 2008 som et eksempel; vi omsatte for 3,8 millioner kroner, 80 000 av disse valgte klubben å prioritere å bruke på en kamparena for reservene på A-laget og de beste juniorspillerne. 

Laget ble i fjor trukket av enkle årsaker, spillerne vi hadde i klubben ønsket ikke å stille på kamper. Så er jeg helt enig i at vi da hadde feil spillere, men det var rett og slett ikke grunnlag for å ha et lag. Dette var heller ikke noe nytt fenomen, i hver sesong siden 2004 har andrelaget 'fått lov' til å være gode på hjemmebane og nærmest ikke stille til kamp på bortebane.

I fjor ble det sagt at nok er nok. Å bruke av felleskapets penger på noe som de som kunne nyte godt av det ikke ønsket, var uaktuelt. Jeg mener at enhver klubb til enhver tid har de spillerne man fortjener. Vi har hatt mye kokos de siste sesongene, og det kan vi selvfølgelig ta mye selvkritikk for. Derimot fungerer dynamikken slik at når effekten av gode prosesser på senior- og juniornivå smelter sammen, dannes det samtidig et fundament for et godt andrelag.

Med det mener jeg at i 2010 vil vi mest sannsynlig ha 'riktige' spillere på seniorlaget (som har de rette holdningene) og det samme på juniorlaget i langt større grad enn de siste fem sesongene. At andrelaget da må starte i femtedivisjon er selvsagt beklagelig, men igjen; man får det man fortjener. Og Kolstad vil, på grunn av gode prosesser de siste to sesongene, ha et meget solid fundament for igjen å bygge opp et godt andrelagstilbud for gode juniorspillere og A-spillere med lite spilletid.

Mye av æren for dette tilfaller Bjørn B og Tobben på senior og ikke minst Hybert på gutte/junior som har innført en helt ny standard for hvilke spillere vi ønsker; det handler om mer enn å ta 500 vipper og skyte ballen i krysset, for å si det enkelt. Kort oppsummert kan vi si at vi tok et steg tilbake for å bli mye sterkere. Den strategien kan man være uenig eller enig i, men det er i alle fall ledelse. Og ledelse handler for meg om å ta valg og beslutninger basert på et tettest mulig forhold til fordeler og ulemper.

NB! 'Bohemene' er det bare å holde unna. Dette er kamerater som pliktoppfyllende betaler 1500,- i året for å spille kamper sammen. Og som selvfølgelig prøver å vinne fotballkampene. I fjor ble det seier i 5.divisjon for Bohemene, i år ble det ikke det.

fl:) som elsker meninger, diskusjoner er bare sunt!

24.09.09
Akkurat litt for dårlig
Enkelte vil kanskje reagere på overskriften. Og til og med mene den er misvisende, kan hende passer 'alt for dårlig' bedre. Jeg snakker om meg selv og først og fremst mine prestasjoner som midtstopper i gårsdagens femtedivisjonskamp. Jeg tror vi tapte kampen. Ja, ja, jeg vet vi tapte kampen. Med mange mål, til og med. Alltid en viss sjarm over å forlate den varme stua ti minutter før ni en onsdag kveld i seks plussgrader og regnsstorm for å utkjempe en kamp mot Freidig 2.

Tilbake til mine prestasjoner. Det blir som en ond sirkel. For første gang i år skulle jeg spille utpå. Midtstopper har jeg spilt i mange år, i hodet har jeg et meget klart bilde over hvordan dette skal løses. Både defensivt og offensivt. Da blir det litt kjedelig når ikke beina og kroppen forøvrig lystrer og gjør det hjernen sier skal gjøres, altså.

Du vet hvor, når og hvordan du skal hoppe for å vinne den duellen - men gjennomføringen blir litt for dårlig. Du vet hvordan ballen som kommer mot deg skal dempes, men den sklir akkurat litt for langt bort fra beinet. Du vet hvordan pasningen skal slås, men den går en meter til høyre. Akkurat litt for dårlig.

Og når feilpasninga er et faktum, motstanderen kontrer og hamrer ballen i mål - da føler du deg akkurat litt for dårlig. Det gjorde jeg i går og det er ikke veldig morsomt.

Heldigvis har man lagkamerater som er rause og som heller ikke selv har 100% topp prestasjoner, som evner å se at alt var bedre før, ja vel, men det er fortsatt morsomt å trille ball.

Selv skulle jeg reparere ei dårlig pasning med å gå ned og takle. Det ble et herlig resultat. Noen knotter i overkant av kneet mitt, hevelse og smerter fra Ranheim. Natta ble tatt på sofan, litt sovende og litt våken. Ryggen knaker og det piper i brystet. Akkurat litt for dårlig, men like blid.

fl:)

23.09.09
Leeds
Vi har noen av de på Kolstad. De som heier på Leeds. Som alltid har gjort det, og som fortsatt gjør det. Og det er fotballens sjarme og forannelse, man blir tildelt et lag å følge og er fanget i et avhengighetsforhold der kjærligheten er like sterk uansett medgang og motgang.

Leeds var veldig gode veldig lenge. Nå er de inne i sin tredje sesong på det tredje øverste nivået i engelsk fotball. To år tilbake var jeg og en del andre fra Kolstad, blant annet super-Leeds-og-Kolstad-supporter Frode Lunde, tilstede på Elland Road. 1-1 endte det. Men vi besøkte en klubb som så til de grader hadde blitt kjørt på ræva av udugelige ledere, men som selv på nivå tre har tilreisende supportere fra hele verden på kampene.

Den gang var det 20 000 tilskuere på kampen. 20 000 (!!!) tilskuere. Misfornøyde med klubbens utvikling, ja vel, men likevel fulle av kjærlighet og håp om at klubben igjen skal komme tilbake blant de store. Jeg ble kjempefascinert av Elland Road, menneskene og historikken som lå i veggene her.

I går kveld var det fest. På Elland Road. Leeds tok i mot Liverpool i cupen. Nesten 40 000 mennesker var tilstede, Leeds var endelig involvert i en kamp med de store igjen. Jeg er sikker på at stemningen på denne stadion overgår det du får på de fleste arenaer i England. Leeds var i tillegg best, men klassisk Liverpool - de snøt hjemmelaget for avansementet. Men opplevelsen hele byen hadde i går kan ingen ta fra de - Leeds kommer tilbake.

fl:)

22.09.09
Skoene fra Wembley

Tidligere i år skrev jeg en blogg om Wembley, gressmatta bak blokka vår i Casper Lundes vei (se lenger ned for å friske opp hukommelsen).

I går kveld fant jeg, innerst og nederst i et skap, arbeidsredskapet fra tidlig 80-tallet. Se på bildet til venstre, der ser du det aller heligste fra den tida. Mine Adidas Buenos Aires sko med faste knotter. Og se godt etter, fortsatt henger det igjen 'gress' mellom de bakerste knottene på den ene skoa.

Størrelse 28. For store da jeg fikk de, men måtte jo ha noe å vokse i. Pengene florerte ikke akkurat hos modern og fadern på den tida.

Jeg tenkte følgende; vi har en utlånssentral i klubben (hvor alle som vil gratis kan låne lavvo, telt, kano, skøyter, ski med mer). Jeg fant seks par barnesko hjemme (7 om jeg inkluderer de hellige Buenos Aires). Det er mange som trenger fotballsko, også på Kolstad. Jeg oppfordrer så mange som mulig til å se over kjelleren og huset sitt. For så å ta med fotballsko ingen i familien bruker lenger, putt de i en pose og ta med til klubbhuset (de må være i ok forfatning). Slik kan vi ha mange sko i forskjellige størrelser som barn kan låne for en sesong, deretter levere de tilbake til Utlånssentralen. Kom igjen!

Når det gjelder mine Adidas Buenos Aires så tjener de ingen nytte ved å ligge i et skap. Dersom det finnes noen der ute som ønsker å låne dette paret så lenge de passer barnet - send meg en mail. flidahl@kolstad-fotball.no. Størrelse 28, husk det.

Hadde vært moro å igjen fått sett skoene jeg løp rundt med 30 timer i uka bli brukt. Antagelig det skoparet det har blitt scoret flest mål med på Wembley.

fl:)

21.09.09
Våkn opp; 48,7%!
Jeg klarer det bare ikke. Å holde kjeft om dette. 48,7% er den prosentvise andelen stemmer Arbeiderpartiet fikk i vår valgkrets ved Stortingsvalget. Og dette er altså selve kjernen i mitt budskap de siste seks årene. Når de som bestemmer hvilke prioriteringer som skal gjøres innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene så til de grader nyter godt av oss på Kolstad (uten seier i vår valgkrets er det morna' til både stortingsplass for Eva Kristin Hansen og rød seier i kommunevalget) - så er det bare rett og rimelig at vi skal ha noe tilbake!

MEN; dette kommer ikke av seg selv. Derfor er vi avhengig av å arbeide mot politikerne med konkrete saker og konkrete tanker for videre lokalsamfunnsutvikling. Det er kun en begrensning for hva man kan oppnå gjennom et slikt arbeid; MANGEL PÅ SELVTILLIT!

Med det siste mener jeg konkret en manglende tro på at 'jeg' og 'vi' er sterke nok til å a)prate med politkere og b)få satt en dagsorden som tjener lokalsamfunnet. Mine venner, slike tanker skal vi ikke tenke. Vi har bevist gjennom de siste seks årene at vi kan sette dagsorden. Så sterkt har vi gjort det at Arbeiderpartiet i denne valgkampen mest av alt ønsket å unngå en debatt om Kolstad. Mens de på samme tidspunkt selvfølgelig var helt inneforstått med at de var avhengige av stemmene våre. Derfor endte de opp med å luske stille rundt i blokkene, de gamle Kolstad-beborne Eva Kristin Hansen og Tore Sandvik, og delte ut roser som om de pliktoppfyllende står på barrikadene for lokalsamfunnet.

4 nye år er bra. Jeg støttet selv opp om det, men under klare forutsetninger:
1 Eva Kristian Hansen, Stortingsrepresentant: Du skal bruke tiden aktivt for å finne statlige midler som lokalt skal være med å utvikle en nasjonal modell for hvordan flerkulturelle lokalsamfunn blir bærekraftige.
2 Rita Ottervik, Ordfører: Kommunevalget er om to år. Nå har dere brukt sju måneder på å samle tanker, sette i gang politiske alibiprosesser for lokalsamfunnet vårt - nå skal det handling på bordet.
3 Tore Sandvik, Fylkesordfører: Du er helt senral i AP's edderkoppnett og kan påvirke prosesser dit du selv ønsker.

Beboere på Kolstad: 48,7% utgjør forskjellen på seier og nederlag. Forskjellen på å bestemme eller ikke. For 48,7% av stemmene SKAL det komme noe tilbake.

Hva skal politikerne prioritere å skape på Kolstad? En møteplass i form av en idrettshall/kulturstue der mennesker i bydelen så ofte som mulig kan treffes for å bli bedre kjent med hverandre. Integreringsdebatten og fremmedfrykten som ligger sentralt er ikke enkel. Men nærmest å løse utfordringene kommer man etter min mening ved å ha en arena som legger til rette for å utfordre hverandres holdninger. Og da må man treffes.

Sammen er vi utrolig sterke, nå holder det ikke med noen røde roser. Nå er det tid for action. 48,7%. Det forplikter!

fl
 
19.09.09
Jaadaa!
Jeg er fullstendig klar over det; det å slå Blink borte er ikke isolert sett verdens største prestasjon. Det er ikke sånn at klubber rundt i Norge hever øynebrynene og bruker tid på å hylle Kolstad - MEN; det er nå en gang sånn at enkelte motstandere på enkelte baner er bare kræsj. Det funker ikke, vi vinner aldri der og sånn er det bare. Derfor:

0-1 Kristian Selnæs
1-1 Blink
1-2 Rune Hagen

Det får fram glede, villskap, galskap og mye annet. Jeg sa til alle jeg traff i går at denne kvelden kom til å ende med tap. Det ble seier, og ingen ting gleder mer enn akkurat det.

Slik blir det avdelingsseier av. Slik blir det opprykk av. Gutta viser at de har baller av stål; i snart ni hele måneder har spillergruppa, trenere og andre sagt 1 ting høyt og tydelig: Vi skal vinne avdelinga, vi skal rykke opp. Slik legger man press på seg selv og jeg vet ikke om noe annet særlig tøffere i 3.divisjon enn akkurat det. 22 seriekamper, du har alt å tape - men bare går ut og fikser det.

Jeg sier høyt nå at vi er vinnere av avdelinga. Dette roter ikke gutta bort. Enkelt og greit. Mer kan vi ikke forlange. En kvalik er bingolotto der mye mer enn kvalitet spiller inn i løpet av to dager. Alt kan skje.

Men det kommer til å bli opprykk. Seieren over Blink på bortebane er en sånn ting som forteller at dette er vårt år. Lik det eller ikke, Kolstad er på vei tilbake!

fl:)

17.09.09
Bryt en barriere nå da!
Fredag kveld skal Kolstad spille på bortebane mot Stjørdals/Blink. Opp gjennom årene har stjørdalingene gitt oss noen smeller som har vært tøffe å takle.

For de som husker mange år tilbake, Stjørdals/Blink var laget vi i 1993 kjempet med om opprykk til 1.divisjon. Selvfølgelig tapte vi borte, det har vi alltid gjort mot Blink. Likevel ble det en slags seriefinale mot Blink på Heimdal Kunstgress. Kolstad spilte sambafotball gjennom hele 93-sesongen, med 70/71-årgangene sentralt (+ noen eldre; Torbjørn Lie som høyst ordinær midtstopper, Øyvind Lein som naturlig kaptein og Kai Grindskar som i en alder av nesten 30 år fortsatt ofte var en lojal innbytter, uten å sutre et sekund). På Heimdal Kunstgress skulle opprykket avgjøres (selv om det var igjen noen kamper etter denne også).

Blink stilte med Per Joar Hansen, Stein Ove Raaen, Super Bjarne Kristoffersen, Morten Eiden. Roger Lillebo og gud vet hvem. I alle fall et knallag. Og lille Kolstad skulle ta rotta på de. Nesten 1000 tilskuere, hele byen var der - media skrev om kampen flere dager før den skulle spilles.
8-2 tapte vi. Snakk om antiklimaks, etter 20 minutter sto det 0-3. Glemmer det aldri.

Etter det har vi aldri helt fått taket på Blink - på bortebane. Jeg er rimelig trygg på at vi i en obligatorisk kamp (vi slo de der ute i treningskamp i vinter) aldri har vunnet på Øverlands Minde. Vi tapte der i 96 (da var jeg ubenyttet innbytter. Torbjørn Lie var da trener, Arne Lein oppmann. Tidenes episode da Tobben i sinne under kampen sparka til innbytterboksen, en tilskuer svarte med å henge over boksen et kvarter og slenge dritt til Tobben. Da svartna det for æresmedlemmet Arne Lein, verdens mest sindige mann brøt ut i et svartsinne og reiv tak i øret til tilskueren og ba han komme seg vekk. Og vekk ble han).

Vi tapte der i 2007 også, selvfølgelig. Nå har vi en kjempemulighet til å feste grepet om avdelingsseieren. Seier fredag kveld borte mot Blink og mye er gjort. For å få til det må vi bryte en barriere - så gjør det som kreves; se til å bryt en barriere nå da!

fl:)
 
16.09.09
Verdens minste shorts

Se på bildet til venstre. Det er fra mai i fjor da jeg var i Kina og fikk løpe 189 meter med den olympiske ild. Her er en dramatisk historie som få har fått vite om, men som jeg ble påmint her om dagen da jeg i et skap hjemme fant igjen verdens minste shorts.

Kvelden før 'Norden' skulle løpe med ilden var vi samlet på hotellet for å få utstyret. Jeg hadde på forhånd meldt inn XL som størrelse på alt. Så viste det seg at det ikke var nok av alle størrelser, i det jeg dro opp mitt utstyr fra posen oppdaget jeg at jeg hadde fått Medium. Og i tillegg altså kinesisk medium. Umiddelbart begynte svetten å renne, jeg så med en gang at dette plagget vanskelig kunne passe mitt noe utrente ytre. Jeg begynte desperat å forhandle med de rundt meg om bytting av plagg, men fikk minimal respons. Frode Kyvåg er en rutinert rev, han hadde også fått for lite antrekk - men iskaldt og i det skjulte byttet han kjapt til seg en shorts i XXXL.

Morgenen etter; jeg flyttet meg ned i resepsjonen. Jeg hadde brukt 12 minutter på å få dette usannsynlig trange pølseskinnet dradd på plass, å tenke tanken på å skulle pisse i løpet av dagen var uaktuelt - shortsen var på plass og der måtte den bli.

Oppmøte for registrering ute ved starten av løypa. Jeg måtte flytte et bein først, deretter løfte det andre etter. Jeg kunne ikke knyte skoene mine selv en gang, mens alle de rundt meg lo måtte en av de andre bøye seg ned og knyte skoene mine.

Inn på bussen. Bussen kjørte først i løypa og slapp av alle som skulle løpe en etappe på sine respektive startpunkter. 5 millioner mennesker omkranset løypa. Jeg hadde etappe 11. Hver gang en løper gikk ut av bussen for å vente på sin plass til ilden kom ble han/hun møtt av øredøvende jubel fra tilskuerne. Jeg satt og skalv, jeg visste ikke en gang om jeg kom ut av bussen uten at shortsen sprakk.

Min tur; bussdøra åpnet seg. Jeg mer eller mindre hoppet ut av bussen. Kjempejubel. Deretter følte jeg hardt på at det ble veldig stille, så masse latter. Jeg kunne ikke gjemme meg, det var folk over alt og der måtte jeg stå og vente på ilden - ikledd verdens minste og mest tettsittende shorts. Ilden kom og min fakkel ble tent. Jeg benyttet meg av den rutinerte teknikken, den hvor du løper med tærne skrapende mot asfalten. Jeg overlevde kinesisk medium, men anbefaler ingen andre å prøve det.

fl:)



15.09.09
Øyeblikket
Jeg har tenkt nøye gjennom hva som er årets øyeblikk for meg på fotballbanen - så langt. Her kommer det:

Se på bildet til venstre. Han som står nærmest heter Petter. Bildet er tatt rett før straffesparkkonkurransen i Norway Cup mot det russiske laget Children Home 53 skal starte.

Dette Kolstad-laget spilte 7'er og besto av spillere født i 93/94. Før cupen var det et spørsmål om guttene kom til å score mål, satt på spissen. Nå sto de der og hadde mulighet til å sende ut russerne og avansere til kvartfinale.

Petter er en fantastisk gutt. Ikke verdens beste fotballspiller, men oppriktig positiv og er tilstede 100% på og utenfor banen. Russerne prøvde seg med juks og fanteri i straffesparkkonkurransen; bytting av keeper underveis, bytting av rekkefølge på straffeskyttere (det gikk så langt at alle måtte skyte to ganger), og en gal trener som ropte ufinheter og også sendte spillere bak målet til vår keeper for å forstyrre.

Disse Kolstad-gutta viste hva fotball handler om; å hele tiden bryte barrierer, som ei gruppe vokser det fram ei tro på at alt er mulig, bare man gjør det sammen. Med glede, humør og samhold. Petter satte begge sine straffespark sikkert i nettet. Kolstad vant og avanserte til kvartfinale.

På sidelinja sto det 50 mennesker som heiet på Kolstad. Petter felte en gledeståre etter kampen (det er tøft å grine!), da fikk jeg frysninger. Da vi gikk fra Abildsøfeltet etter kampen tenkte jeg at det er dette vi lever for. Legge til rette for at barn og ungdom får gode opplevelser.

Årets øyeblikk så langt. Og jeg er sikker på at kun et opprykk vil kunne slå det.

fl:) 

14.09.09
Bendit Cup
Jeg tenkte at denne bloggen egentlig skulle handlet om politikerne, igjen, men lar det bare bli med noen setninger. Om Trond Giske som fredag sammen med Ordføreren åpnet musikkbingen på Kolstad. Musikkbinge er viktig og fantastisk. Trond Giske og Ap hadde her en flott mulighet til å skjenke bydelen en økonomisk gave for å styrke inkluderingsarbeidet, men gjorde det ikke. Jeg stikker uansett og gir min stemme til Ap snart, så får vi bare tro de våkner og at fornuften seirer snart. Jeg registrerer at dette er den første valgkampen på seks år (Storting og Kommune) hvor Ap-politikere ikke har ringt i et sett og spurt om å få assosiere seg med oss. Jeg tror de er nervøse og fulle av dårlig samvittighet. I stedet hører jeg de gamle Kolstad-beboerne, Fylkesordfører Tore Sandvik og Stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen, har lusket rundt i blokkene og delt ut roser.

MEN; Bendit Cup ble arrangert i Parken i helga. Kamper over to dager på seks baner. Det er ved et slikt arangement jeg ser storheten i anlegget vårt. Det å kunne ta i mot 90 lag og smertefritt avvikle ei så stor turnering. Jeg observerte dugnadsinnsatsen fra ungdom og foreldre. Verdensklasse, tenker jeg. Jenter 93/94 gjorde etter min mening en utrolig jobb, alle stilte opp og jentene utførte allsidige oppgaver man egentlig ikke forventer av ungdom. Foreldre det samme, stiller opp på oppsatte vakter og gir et megabidrag til at dette er mulig å gjennomføre. La det aldri være noen tvil - det er den frivillige innsatsen som driver Kolstad Fotball framover!

Selve arrangementet Bendit Cup er også viktig. Vi får gjester fra store deler av byen og det er viktig for oss å ta godt vare på gjestene. Om gjestene får en god opplevelse når de besøker Kolstad betyr dette noe på sikt også for hvordan folk oppfatter Kolstad som lokalsamfunn. Slike arrangement som Bendit Cup er med på å sørge for at enda flere enn oss som bor på Kolstad får ta del i en godt skjult hemmelighet; Kolstad er en topp plass å leve og bo, og Parken er byens flotteste idrettsanlegg!

fl:) smiler på en mandag

10.09.09
Mer valgkamp
Ungdomsklubben Boxåpner fikk en tid tilbake tilslag på en av musikkbingene som som skal settes opp rundt om i Norge. Dette er to containere som fungerer som øvingsrom for band. Vi har sammen funnet ut at det er til det beste for lokalsamfunnet at denne musikkbingen settes opp ved fotballbanen. I tråd med tankegangen rundt 'Kolstad Arena' hvor også øvingsrom for band var en integrert del av planene. Nå nærmer vo oss steg for steg alle elementer som Kolstad Arena skal ha. Utseendet blir derimot annerledes enn først tenkt.

I morgen, 11.september, skal musikkbingen åpnes. Kl 1100 kommer Trond Giske og Rita Ottervik for å åpne musikkbingen. I samme åndedrag vil jeg si at vi de seneste to årene har jobbet MYE inn mot det politiske miljøet for å bedre rammebetingelsene for lokalsamfunnsutviklingen. Når Kulturministeren og Ordføreren kommer hit i morgen tenker jeg at åpning av en musikkbinge i seg selv er for lite til at man sender inn så tungt skyts.

Noen har visket oss i øret at det er viktig at Kolstad Fotball er tilstede under denne åpningen. Kanskje vil våre politiske venner komme med gode nyheter utover en musikkbinge?
 
fl:)

09.09.09
Klubbskifte
Å skulle skifte jobb er en ting. Når man jobber med fotball og i tillegg i den klubben du er født og oppvokst i, er det ikke enkelt å skulle skifte jobb - og dermed klubb.

Når det likvel føles riktig å gjøre det nå skyldes det først og fremst to ting. 1) Det er en stor personlig utfordring og samtidig er 2)de prosessene og aktivitetene som foregår i Kolstad godt forankret i klubben og iveratt av verdens beste frivillighetsapparat (jada, vi kan alltid ønske flere frivillige - og det blir stadig flere frivillige!).

I sum så kjennes det derfor helt riktig å skifte beite og bruke det jeg står for og den jeg er i toppfotballen nå. Odd Grenland er en klubb jeg hår fått et meget godt inntrykk av. En klubb som minner meg litt om Kolstad. En liten organisasjon med engasjerte mennesker som ønsker å skape noe. Og som får mye ut av lite. Dette blir spennende!

Jeg setter pris på ros og hyggelige tilbakemeldinger. Men jeg er ingen trollmann. Og jeg ber om å bli trodd på at Kolstad Fotball vil utvikle seg videre uten meg. Organisasjonsmessig, innholdsmessig og som betydningsfull aktør i lokalsamfunnet. 

Jeg vil alltid være tilgjengelig til å utføre oppgaver for Kolstad Fotball. Og jeg vet at jeg, uansett hvor jeg er, hver dag vil streife innom Kolstad og Kvitbyn.

Ganske enkelt fordi jeg er Kolstad til jeg dør. Jeg gleder meg til å ta fatt på en ny utfordring og det gleder meg å vite at Kolsad Fotball fortsatt vil utvikle seg på alle plan. 

fl:) 
08.09.09
Skal du på Åge?
Da må du skynde deg. Konserten lørdag 3.oktober kommer til å være utsolgt senest mandag. Og det bekymringsfulle for meg er at 'ingen' av de jeg snakker med har kjøpt billett ennå!

Det er et par-tre dager i året jeg blir minnet på gamle vennskap. Det er når telefonen ringer uavbrutt med spørsmål om jeg ikke kan skaffe billetter til Åge. Fordi det er utsolgt. Nå må jeg bare oppfordre alle til å ta turen innom billettservice.no eller direkte på Narvesen og handle billetter. Jeg har ingen billetter selv å dele ut.

Og vi ønsker virkelig at så mange som mulig som bor på Kolstad skal få oppleve denne festen -har du ikke vært der før om årene som har du gått glipp av noe. Nå har du sjansen. Når mørket ligger over Kvitbyn, mennesker samles i et tog fra blokkene mot Husebyhallen. Når Åge går på scenen og drar de første riffene skjer det magiske. I to timer er det så høylytt allsang og forbrødring blant menneskene i en fullsatt Husebyhall. Bli med!

NB! Vil du jobbe dugnad før/under/etter konserten - ta kontakt med meg.

fl:)


07.09.09
Oppturer og nedturer
Siden jeg kom hjem til Trondheim høsten 2008 og engasjerte meg på lederplan i Kolstad er det ikke til å legge skjul på at seniorlagets prestasjoner og resultater har preget humøret gjennom året. Enda sterkere noen år tilbake enn i dag, nå har jeg i alle fall tillagt meg den egenskapen å se fram mot neste mulighet og ikke dvele så mye ved det som skjedde tidligere.

Et slikt liv ligner en følelsesmessig berg og dalbane. Hvor det ikke eksisterer noe skille mellom sport og familie, fritid og privatliv. Men hvor det som skjer på idrettsbanen betyr noe for hvor snakkesalig man er under lørdagsmiddagen og familiehyggen foran tv'n.

Jeg regna på det; jeg har vært gjennom ca 260 seriekamper som en av lederne i klubben. 20 cupkamper og en haug med treningskamper (jeg nevner disse, vi får allerede om vinteren forsterket forventningene til årets sesong eller en påminnelse om at dette ikke blir en enkel sesong).

Jeg skal være snill mot våre resultater i denne perioden og anslår at ca halvparten av de obligatoriske kampene har endt med en opptur. 140 kampdager på 11 sesonger har ført til ekstra god stemning i det jeg har kommet inn døra hjemme. 140 kampdager har ført til stillhet, tankekverning og surmuling.

Hvor sint og lei meg jeg har blitt på disse årene? Hva med den avgjørende kampen mot Rissa i Abrahallen i 2002. To minutter før slutt ga vi bort ballen bakerst og de utlignet. Det ble ikke kvalik på oss. Da røyk det fire stoler i veggene i hallen. Hva med to år tidligere, høsten 2000. I kvalik for å overleve i 2.divisjon rykka vi ned på målforskjell etter puljespill mot Brann 2 og Nest-Sotra. Den kvelden gikk jeg rundt på Kolstad i regnvær og bare gråt.

Så er det disse oppturene. De som lurer oss til å tro det finnes håp. De som driver oss videre og som får fram optimismen om at vi en dag skal bli best. Aller best. Som da vi berga plassen i siste runde oppe i Mo i 2005. Når 50 mil i buss etterpå bare blir en sann fornøyelse. Eller som da vi slo Orkla over to kamper i kvalik om opprykk til 2.divisjon i 2003. 11.oktober var det. Sånne datoer husker vi til døden tar oss.

Da smiler vi, det er den energien som kommer ut av sånne opplevelser som gjør at nedturene kan håndteres. Hun jeg bor sammen med skulle trøste etter et nederlag et par år tilbake. 'Det er jo bare fotball', sa hun. Det ble første og siste gang de trøstende ordene ble brukt.

Egentlig er fotball bare som livet ellers; oppturer og nedturer. Men i fotballen og i Kolstad har vi noen å dele de med. Det gjør alt så mye bedre. Nå skal vi ha en opptur igjen - vi skal opp til 2.divisjon. Det skal skje i høst - og vi skal feire det skikkelig!

fl:)


04.09.09
Kortlaget
Det er fredag og klokka har passert elleve. Om en times tid kommer det noen trofaste mennesker til Klubbhuset. Disse karene har siden midten av 90-tallet vært en del av 'Kortlaget'. Hver uke siden den gang har det mellom 1200-1500 blitt spilt kort i Klubbhuset. Kun ett spill; Mattis. La meg presentere deltagerne som utgjør kjernen i Kortlaget anno 2009:

Svein Engelsen. Selvutnevnt kaptein. Jobbet tidligere i Adresseavisen, er nå pensjonist, spiller også bridge på kveldstid og følger Kolstad tett. Svein fortalte en gang at han kom tilbake på jobb etter fire ukers ferie. På første arbeidsdag etter ferien spurte sjefen; 'Når skal du ha ferie da, Svein?' Svein er kjent for å 'telle' kortene, for mange er det derfor et mirakel at han blir så mye Mattis som han gjør.

Reidar Lie. Vært med i alle år. Går under kallenavnet 'essnes'. Det er fire ess i en kortstokk. I hvert spill får Reidar minst tre av disse på hånda. Jeg vet at Reidar ofte blir spilt Mattis og alt for mange ganger må han erkjenne nederlaget mens han har trumfesset igjen på hånda.

Arne Lein. Arne har til gode å 'spille omvendt' for å hjelpe naboen dersom han har dårlige kort. Arne omtaler Reidar som 'kollega', de andre mistenker disse karene for å hjelpe hverandre og dermed bedrive urent spill.

Kjell. Eller 'stæl' som han kalles. En erfaren bridgespiller som ikke liker at det snakkes for mye under spillet. Det skal være stilt når man spiller. Stæl blir han kalt fordi han ofte kommer inn og stjeler stikk.

Bjørn Sletvold. Konsernstyremedlem i Adresseavisen. En skikkelig cowboy med kortene. Går alltid høyt ut og skal styre spillet, selv med kun toere og treere på hånda. Ender ofte opp som Mattis, men lykkes også ofte med det han mest av alt elsker; å spille Svein til Mattis.

Are Lorentsen. Uortodoks spillestil, brenner ut kort gang på gang, og blir faktisk sjeldent straffet. Are er antagelig den mest offensive mattisspilleren i Norge.

Håvard Sletvold. Sønn av Bjørn og student. Beordret av sin far, tipper jeg, til å være lærling i Kortlaget slik at det kan føres videre til neste generasjon.

I tillegg er det stadig mennesker innom på gjestevisitter. Kortlaget har også opp gjennom årene mistet mange av klubbens menn gjennom alt for tidlige bortganger. I 2009 lever Kortlaget i beste velgående og er etter mitt syn en meget viktig faktor for klubbmiljøet. Dette er veldig Kolstad, sånn skal det være - jeg kan love dere at det er mange løsninger som kommer på bordet fra denne gjengen.

Om de kan spille kort? Hvis du spør de så er det ingen som vil vedkjenne seg noen gang å ha tapt et kortspill. Jeg vet bedre, når jeg en sjelden gang stikker innom og tar del i spillet er det umulig å tape. Men en herlig gjeng er det i alle fall!

fl:)

03.09.09
Valgkamp
Nå løper de rundt. Smiler og lytter til 'folk flest'. Skal ha det mest verdifulle enkeltmennesket sitter på; stemmen på valgdagen 14.september. Politikerne er veldig forståelsesfulle om dagen. Her skal ting skje, bare akkurat de får makta. Men hva skal skje? Jo, det skal bevilges 10 millioner ekstra der. 1 milliard til å ruste opp ditt, 10 milliarder til å videreutvikle datt.

Jeg har gjennom jobben min en god del med politikere å gjøre. Jeg blir en lobbyist på vegne av lokalsamfunnet og Kolstad Fotball. Er det en ting jeg tidlig fratok politikerne muligheten til å argumenetere med i diskusjoner med de, så var det summer og beløp. Råd nummer 1: Ikke lytt til en politiker som snakker om bevilgninger og penger. Det er pisspreik og har ingen verdi for faktiske endringer og utvikling.

Jeg ler litt inni meg hver gang jeg snakker med en politiker. Stort sett alle sammen har liten eller ingen kunnskap om hvordan livet på gata er, hvilke utfordringer som ligger der og langt i fra kunnskap om hva som skal til for å skape bærekraftige endringer.

Eksempel: 'Vi staser på Saupstad!'. Hvordan da, spurte jeg. 'Vi vil det neste året bruke 1,5 millioner kroner mer på Saupstad', svarte politikeren. Til hva da, spurte jeg. 'Vi skal opprette to nye stillinger i ungdomstjenesten', svarte politikeren. Hva er målet med dette da, spurte jeg. Før politikeren svarte fulgte jeg opp med et tilleggsspørsmål; jeg regner med dette er en del av en helhetlig strategiplan kommunen har for utviklingen av lokalsamfunnet?

Svarene uteble. Sist november gjentok jeg spørsmålet om hvilken strategiplan kommunen har for utviklingen av Saupstad (og forsåvidt andre lokalsamfunn også) til Kommunalråd Aase Sætran (forøvrig den beste politikeren i Trondheim, etter min mening). Spørsmålet er fortsatt ubesvart. Jeg vet svaret; det finnes ingen plan.

Det finnes penger. Politikere snakker om penger. Og prioriteringer. Men det finnes ingen plan. 
Og akkurat det fascinerer meg litt. Jeg personlig ville hatt trøbbel med å se meg i speilet om jeg gikk på jobb og ikke hadde en plan for hva vi skal oppnå i dag, denne uka, det neste året - men like viktig; hvor er vi om fem år? Det vi gjør i dag har betydning for hvor vi er om fem år. Sørg for å gjøre fremtiden enklest mulig ved å være god i dag.

Selv stemmer jeg Arbeiderpartiet. Av alle dårlige politiske partier og middelmådige politikere har de i alle fall et budskap som treffer meg; fellesskapet. Alle skal med og alle må bidra. Men de mangler en plan for hvordan det skal skje. Ingen ting løses automatisk med penger og kun penger. Du må ha en plan. Og ha et nært forhold til hvordan mennesker skal gjennomføre den.

fl:) 



02.09.09
Stoppeklokka
Snakka med noen i går som sa det samme som mange andre foreldre uten fotballerfaring sier; 'Jeg, nei, jeg kan ikke være fotballtrener!'. Vi har ofte tre kategorier foreldre; 1)Ja, jeg vil gjerne gjøre en frivillig jobb og bidra til at mitt barn og andre barn får gjennomføre aktivitet i klubben, 2) de som ikke vil sette av egen fritid til å følge barna på trening/kamp og bidra til at en frivillig organisasjon kan utvikle seg videre og 3)De som er med og følger opp barna sine, men som av en eller annen merkelig grunn ikke føler seg kvalifisert for å være med som trener (eller i andre roller rundt laget).

Kategori 3 er veldig interessant, er enklest å gjøre noe med for å engasjere flest mulig på kort sikt (kategori 2 arbeides det mer langsiktig med og her er informasjonsarbeid viktig, hva er egentlig frivllighet etc).

Vår oppgave som klubb er å ha et enkelt dokument som sier noe om hvilke roller et hvert støtteapparat for et lag i klubben skal ha. Trenere, lagskontakter, loddansvarlige, kioskansvarlige. Når man er i stand til å møte foreldre med noe konkret, og kunne si hvilke arbeidsoppgaver det innebærer å ta på seg en rolle - er min erfaring at foreldre melder seg som frivillige. Og dette må vi ha på plass fra første dag - store sttteapparat fra første dag fører til gode lag jo eldre de blir.

Ved å være med som trener/aktivitetsleder i barnefotballen i Kolstad skal en forelder vite hva det innebærer. Sammen med 2-3 andre planlegge og gjennomføre treninger. Kunne ha et dokument som gir råd om gjennomføring av treningsøkter. Vite hva vi skal øve på i trening og kamp. Delta på utdanning man får tilbud om gjennom klubben. Enkelt og greit. 

Den viktigste egenskapen for å lykkes har alle foreldre; man er forelder og vet å behandle barn. Når barna smiler og kommer igjen uke etter uke er det et tegn på at aktiviteten er bra. Altså; fotballbakgrunn for å kunne være trener må man ikke ha! Men man må ha et engasjement og en lyst til å arbeide med barn.

Og når kampen kommer er det så enkelt som at man har med seg stoppeklokka og sørger for at alle får spille like mye. Da kommer smilene.

mvh

fl:)

01.09.09
Åge
Det må ha vært vinteren 2003. Vi hadde snakket om det i flere år; å lage en bydelsfest i Husebyhallen med Åge Aleksandersen som artist. Denne vinteren gjorde vi alvor av det. Tom Aleksandersen er sønn av Åge og en av våre beste menn på seniorlaget gjennom årenes løp (om ikke blant de beste ferdighetsmessig, definitivt blant de beste på humør, galskap og miljøbygging). Tom ble en brobygger som ga Åge tro på at en konsert i Husebyhallen kunne bli en bra greie og noe positivt for lokalsamfunnet.

4.oktober 2003 skjedde det for første gang. Åge & Sambandet gikk på scenen i Husebyhallen foran rundt tre hundre tilskuere. Det var en magisk aften og vi var strålende fornøyd med oppmøtet. Åge selv fikk trua på at dette kunne utvikles videre og at antall gjester ville øke. Og slik har det blitt, år etter år har Åge kommet hjem til Kolstad som det siste som skjer på turneen. Han har sagt at det å spille i Husebyhallen med den stemningen og allsangen som møter de her er helt i toppen av hva de opplever på en turne.

I år er det sjuende året Åge kommer til Husebyhallen. De to siste årene har konserten vært utsolgt ei uke før konserten. I år blir det enda trangere om plassen, det nærmer seg utsolgt allerede. Det lønner seg å skynde seg med å kjøpe billett, dette er noe du bør oppleve. Det er ikke minst en viktig arena for å treffe naboen, gamle venner - bli enda bedre kjent og møtes i en uformell setting.

Åge er en mann som bringer mennesker sammen. Vi er stolte over å samarbeidet med norges største artist i sju år nå og forhåpentligvis blir det sju år til. Jeg gleder meg noe innmari, og jeg vet hva jeg tenker når det nærmer seg slutten - bare synd det er over så raskt og at det er et år til neste gang. Det er en kveld man ønsker aldri skal ta slutt.

fl:)


31.08.09
Fotballskolen
Det var altså for sekstende år på rad vi arrangerte Fotballskole i helga. I alle år har vi hatt ett mål med dette arrangementet (som antagelig har blitt enda sterkere de siste fem årene); VI SKAL STIMULERE TIL ØKT FOTBALLINTERESSE!

Dette kan (og skal) bety mye. Men først og fremst handler det om noen få ting som blir ekstremt viktige for og lykkes; 1) Mange deltagere, 2)Instruktører som er tilstede og 'ser' barna, 3)Ha et innhold som får flest mulig til å mestre og 4)Glede og humør.

I løpet av helga fikk vi se 150 barn som gratis fikk være med på klubbens fotballskole (jeg bare nevner dette med gratis fordi det i alle andre klubber varierer fra 400-2000 for å delta på fotballskole). Og vi fikk se 40 instruktører i fra jentelag, guttelag, juniorlag og seniorlag som etter min mening så til de grader representerer det bydelen skal være kjent for: Ungdom som er positive rollemodeller og seniorspillere som barna skal ha et forhold til.

Jeg synes det var rent ut herlig å observere aktiviteten i helga. At man når målet om å stimulere til økt fotballinteresse skjønner man når flere av de som deltok i helga spør om det også er mulig å begynne på et 'ordentlig lag'. Da er vi der vi skal være; lavterskelaktivitet skal føre til mer organisert aktivitet. Størst mulig bredde lengst mulig og man får også fram topper på sikt. Dersom man søker en fotballskole hvor man (først og fremst er det de voksne som stresser dette) ønsker mer fokus på ferdighet - må man velge en av de andre fotballskolene i byen.

Men for de som vil være en del av et fellesskap (hvor vi i alle fall prøver hardt, men ikke er perfekte) hvor alle er like mye verdt - velkommen til Kolstad!

fl:)
28.08.09
Klubbhuset 
I klubbens tidligere internavis, Kilden, var det i 1991 et innlegg om framdriften i prosessen med å bygge Klubbhus. Jeg kom over avisa her om dagen og jeg får en påminnelse om det vi bruker i dag er det lett å ta for gitt. Klubbhuset er en flott arena for og møtes - men det var en enorm innsats i å få reist bygget.

I 1991 fortelles det om at ting er i ferd med å skje. Det har vært aviklet to store lotteri for å skaffe egenkapital til prosjektet, 100 000 kr kom inn. Tidlig i 1990 fikk klubben tilsagn om tomt til Klubbhuset av Saupstad Bydelsforvaltning. Det skrives videre at det har kommet tilbud om å flytte fritidshjemmet på Kolstad Skole og sette dette på toppen av sokkeletasjen som Kolstad IL skal bygge. Kommunen skal delvis bekoste utgraving av tomt, legge inn vann/kloakk etc.. Sokkelleiligheten skal ha en grunnflate på ca 225 kvm og bygges slik at den også delvis får vinduer i gavlveggene. Det tas sikte på å realisere prosjektet allerede i høst (1991).

Det tok et par år til før det sto ferdig. MEN; dette var i sin tid et hårete prosjekt, altså! Vi sto der med en grusbane, dett var dett. Så var det en gjeng med stort hjerte for klubben som sa; vi skal bygge et Klubbhus. Og de greide det!

Jeg husker selv i 93 da man på rundgang sto med spaden og gravde på tomta. Hvordan foreldre bidro med å reise bygget utvendig og innvendig. Jeg har sett ei dugnadsbok også, ført i pennen av Willy Vårhus, hvor timene ble notert. Og det var ikke få timer!

Vinteren 94 husker jeg vi ble invitert inn i Klubbhuset, boller, brus og tv fra OL i Lillehammer.
Klubbhuset var ferdig. En milepæl i klubbens historie. 

Alltid greit å vite hva det er du er en del av. Tenk på det når du er i Klubbhuset, dette har noen bygd for at DU skal kunne bruke det og ta vare på det videre. Det beste du kan gjøre er å kaste søppel etter deg, rydde litt ekstra og sørge for at det ser bra ut her. 

fl:)  
27.08.09
Allidrett!
Kjetil Kroksæter i Adresseavisen er etter mitt syn en klok mann. Med sine kommentarer treffer han ofte godt i forhold hvilke problemstillinger norsk idrett, både bredde og topp, står ovenfor. Muligens er jeg mer positiv til Kroksæter enn andre, at han mener mye av det samme som meg gjør det sikkert enklere for meg å være positiv.

Par dager siden kom han innom et viktig tema; hvordan idretten opererer/ønsker å operere i skolen. Han skriver at 'fotballen ved NFF har et mål om å gå inn i skolen/SFO for å fange talentene tidligere' (og håndballen følger etter). Og mer enn antyder at fotballens makt er så sterk at dersom Usain Bolt hade blitt eksponert for slik fotballrekruttering i skolen så ville han heller drevet med fotball framfor friidrett. Og der slutter jeg meg til Kjetil, takk Gud for at Bolt 'fikk lov' til å drive med friidrett.

I utviklingen av samhandling mellom idrett og skole/SFO vet vi et og annet i Kolstad Fotball. Og når målet for norsk idretts høyeste organ, Norges Idrettsforbund, er å få flest mulig barn fysisk aktive så ofte som mulig - så er DET noe vi som klubb vektlegger i skolesamarbeidet. I denne sammenhengen er vi ikke en fotballklubb, men en aktør som skal levere et allsidig tilbud som skal treffe flest mulig.

For skoleåret 09/10 betyr dette følgende; vi har samarbeidsavtaler med Kolstad Skole, Saupstad Skole, Huseby Barnehage, Ringen Barnehage og Kolstad Barnehage om ukentlig leveranse av allidrett. Totalt 15 timer hver uke.

Og det er her Kroksæter så aller riktig konkluderer; det er allidrett som teller for barna i skolen. Og vi ser dette i praksis hver uke; skulle vi kun holdt på med fotball i skolene og barnehagene ville godt over halvparten meldt seg ut av aktiviteten. Det beste vi kan gjøre for barna er å legge opp til et differensiert tilbud hvor de får møte flere idretter og utforske egen nysgjerrighet. Ta et eksempel; vi driver mye med kroppsmotorikk (friidrettsrelaterte øvelser). Hopp over hekker, løp i stiger, slalom - nivået på koordinasjon, rytme, avstemming start/stopp er på et lavt nivå, altså. Antagelig fordi det i 2009 er mindre frilek og utforsking i 'ullent terreng'. Og i stedet for mye fotball/håndball.

Så  blir det en naturlig sak at jo flere som finner fysisk aktivitet morsomt i skolen/SFO og opplever mestring også kommer på trening i klubben på kveldstid. La barna leke og ha det gøy, antagelig vil idretten oppleve flere som holder på lengre. Og de som skal til Premier League eller VM i friidrett - de kommer dit. De fleste kommer ikke dit, da må vi sørge for ha et idrettstilbud til de lengst mulig.

fl:)
 
25.08.09
Connor Clifford
Var i Dublin i helga med min samboer. Hadde bursdag sist lørdag, takker alle for gratulasjonene jeg fikk, hyggelig.

Det som slo meg med Irland og Dublin var vennligheten. Jeg synes engelskmennene også er høflige og villige til å ta en prat, men dette var rett og slett herlig. Når du møter mennesker som smiler og er glade, ja, da blir du i bedre humør selv også. Og det startet med taxituren fra flyplassen inn til byen. Etter fem minutter visste jeg mer om sjåføren enn jeg gjør om naboene mine. Ved å snakke sammen og gi av seg selv blir alt enklere.

Vår mann bak rattet hadde også noe å se fram til. Han skulle fly ned til London senere på kvelden. Nevøen hadde kjøpt billett til ham. Connor Clifford. 17 år og spiler for Chelsea. Kaptein på irske ungdomslandslag og sentral midtbanespiller i Chelsea. Dro ned dit 14 år gammel. Det var en stolt onkel.

Irene og engelskmennene har ikke bare godord å si om hverandre. Vår mann fortalte om forskjellene på generasjonene. Der de eldre fortsatt var konservative og ikke hadde en spesiell vennlig innstilling til England, var dette i stor endring blant den yngre garde.

Og gjett hva; fotball, pekte vår venn på, var kanskje den viktigste årsaken til dette. Irene følger Premier League tett, mange drar over til England hver helg og følger sine lag. Yngre spillere blir plukket opp av kyniske storklubber (det liker jeg ikke), men samtidig er det med på å bidra til at mennesker fra England og Irland knytter tettere bånd.

Fotbal bringer mennesker sammen, verden over. Bygger fellesskap hvor mennesker visker ut forskjellene seg mellom. Og når det gjelder Connor Clifford vil tiden vise om han når helt gjennom. Onkelen håper han havner i Liverpool, uansett gjør Connor mange mennesker i Irland stolt.

Det er en bra start. Å ha noe å være stolt av.

fl:)


20.08.09
Ingen tvil!

Jeg har de siste par ukene hatt behov for å få litt avstand til saker og ting. Av flere årsaker. Inkludering handler om å få flest mulig mennesker, uansett forskjeller, med i ett fellesskap. Vi bruker altså fotballen som et virkemiddel for å viske ut forskjeller mellom mennesker, og det er (for mange i overkant store) fokuset på Fair Play som skal skape en mest mulig lik forståelse av hvordan vi i dette fellesskapet skal opptre mot hverandre. Ikke bare på fotballbanen, men også på skolen, ungdomsklubben, på senteret og andre arenaer. Vi har hatt, og har, skyhøye ambisjoner for dette inkluderingsarbeidet som har den overordnede tittelen ’Vi bryr oss’. Arbeidet med å få flest mulig mennesker i alle aldre til å føle tilhørighet, eierskap, oppleve mestring og trivsel er et evigvarende arbeid. Man kommer aldri helt i mål, slik skal det også være – stadige utfordringer er bra!

Når jeg har hatt behov for å få ting på avstand handler det om forhold jeg personlig opplever setter inkluderingsarbeidet i lokalsamfunnet på prøve. Som for eksempel at politikere ikke evner å gjøre noe med sammenhengen mellom et stort antall omsorgsboliger rundt Saupstadsenteret, bydelens plassering på levekårsundersøkelsen, som igjen betyr noe for tilflytting/fraflytting av barnefamilier. Eller som at Midteggen Borettslag, Ringvegen Borettslag og Kolstadflata Borettslag mener deres oppgave i lokalsamfunnet er å tilby rimelige boliger og forvalte en bygningsmasse og ikke bidra økonomisk inn i et helhetlig inkluderingsarbeid for å gjøre lokalsamfunnet enda bedre for deres beboere, voksne så vel som unge. Eller som at en internasjonal politisk organisasjon har etablert seg i området og rekrutterer barn og unge til segregert aktivitet i egne lokaler. Eller som at det før sommeren kom et sterkt ønske om å etablere en egen kurdisk fotballklubb. Eller som at offentlige midler i hundretusenkronersklassen blir brukt på et fotballtiltak for minoritetsspråklig ungdom, uten at det er kvalitetssikret innhold i form av ledelse og sosiale målsettinger. 

Kombinasjonen av alt dette, som jeg personlig kommer veldig tett på gjennom jobben min som Lokalsamfunnsutvikler, gjorde at jeg fikk et akutt behov for å få ting litt på avstand. La det være sagt med en gang; segregert aktivitet er IKKE bra. Det er det motsatte av det vi arbeider for. Jeg er stolt over at vi som klubb har et frivillighetsapparat som så til de grader er opptatt av å la alle få være med. Jeg sier ikke at vi klarer det hele tiden, jeg sitter med flere eksempler på at vi ikke er der det skyhøye ambisjonsnivået er – men det er gode signaler at nesten alle barnelagene (7-12 år) vokser i antall spillere.

I ungdomsfotballen har vi i år stilt med flere lag i seriespillet enn noensinne for å la flest mulig spille mest mulig. Ja, så er det alltid noen som mener at man burde spilt på det og det laget, at treneren er en idiot og at medspillerne er mye dårligere enn en selv. Men det vi har gjort er selve kjernen i det viktigste vi gjør; Fotball for alle handler om å la alle få være med og la alle få spille kamper oftest mulig. Slik beholder vi flere lengre. MEN; det HAR VÆRT og ER et krav om at vi skal oppføre oss mot hverandre, mot dommeren, treneren og motstanderen. Det finnes INGEN unnskyldninger for ikke å levere 100% god oppførsel.

Kolstad Fotball skal etter min mening, uavhengig av likegyldighet og feilslåtte tiltak av andre, fortsette å gjøre mer av det samme. Mer av det samme er det beste vi kan gjøre for stadig å komme nærmere et OSS, og ikke et VI og DE ANDRE. Dette betyr:

- Fortsatt vinteråpen bane for å kunne ha masse aktivitet i Parken, dette vet vi betyr mye for barna og ungdommene.
- Fortsatt ingen utleie av Parken. Når du spiller fotball med vennene dine i Parken skal du vite at du kan gjøre det fordi Kolstad sier fra seg flere hundre tusen kroner i mulig utleie for at du skal kunne gjøre det. Tilbake forventer vi at du tar vare på anlegget og oppfører deg bra mot alle andre på banen.
- Fortsatt fokus på Fair Play, det er dette som kan gjøre at vi en dag får en ultimat felles forståelse av hvilke regler som gjelder.
- Et seniorlag i 2.divisjon med tydelige rollemodeller som setter standarder for barn, ungdom og voksne i klubben i forhold til atferd.
- Fortsatt sørge for lavterskellag i ungdomsfotballen for å få med flest mulig lengst mulig.
- Aktiviteter for barn utenfor banen som Camp Kolstad, Fargerik Fotball, Fotballskole med mer.
- Tilstede i skolen og barnehagen på dagtid med fysisk aktivitet, vi vet at vi med dette når enda flere som dermed ’tør’ å begynne med idrett.
- Fortsette arbeidet med politikerne for å få best mulig rammebetingelser for videre utvikling av lokalsamfunnet.
- Konserter og andre arrangement for voksne, vi vet at dette skaper nye relasjoner og flere frivillige til klubben.
- Bygging av plasthall i samarbeid med Trondheim Kommune til både idrettslige og kulturelle formål.
- Bygging av tribune for å forbedre fasilitetene i Parken.

Jeg kunne nevnt enda flere av de aktivitetene klubben hver eneste dag arbeider med – alt med det mål for øyet at fellesskapet skal bli enda bedre. Vi tror sterkt at alt vi gjør skal resultere i at flere deltar i lokalsamfunnet, opplever mestring, trivsel, tilhørighet og dermed et sterkere eierskap til lokalsamfunnet.

Vil man klage er det ikke noe problem å finne noe å klage på. Å legge skylda på alle andre er det enkleste du kan gjøre. Jeg oppfordrer alle til å stille seg dette spørsmålet; hva kan JEG bidra med? Finner du ingen svar, skal jeg gi deg et par muligheter: Humør, positivitet, respekt og forståelse for at alle er forskjellige, god oppførsel, uansett om noen andre har gjort ditt eller datt. Vi trenger ALLE med på reisen for å utvikle lokalsamfunnet videre.

Min rolle i dette er ubetydelig. Kolstad Fotball står knallsterkt på alle bein. Og hovedgrunnen til dette er det fantastiske frivillighetsapparatet som hver dag gjør en enorm jobb. Vi står bedre rustet enn noensinne til å arbeide videre mot det optimale fellesskapet. Gitt at det offentlige og også lokale aktører får opp øynene og bidrar økonomisk slik at det lar seg gjøre å arbeide videre. Man skulle tro dette er et felles mål, da må også alle være med på spleiselaget.

Vi trenger alle; både mennesker, lokale aktører og offentlige instanser. Ingen tvil!

Frank Lidahl
LIKE BLID:) (og beklager lengden på innlegget)



23.07.09
Røde roser
Denne uka har vi gjester fra Mali. Norges Fotballforbund har et større fotballprosjekt nede i Mali med fokus på jenter. Et element er å få ei gruppe jenter på 14 år til Norge for å delta på Norway Cup. Og uka før bo og leve sammen med et vertskapslag i en klubb i Norge. For andre året på rad er vi vertskap for gjester fra en helt annen del av verden.

Foreldregruppa til jenter 14 laget vårt sa ja til dette tidlig i januar. Og siden den gang har de forberedt seg. Planlegging av program, dugnader, vaktlister, sponsorer til mat med mye mer. Dette er en aktivitet som krever mer enn 300 dugnadstimer, det krever at du har dedikerte foreldre som ofrer noe av fritiden sin og ferien sin for å legge til rette for en stor opplevelse - både for gjestene, våre egne spillere og også de voksne.

Det å være vertskapslag er noe du ikke kan være om du ikke har noen strukturer på plass i laget og klubben. Strukturer som omhandler frivillighet. Vi kan alltid snakke om at noen bidrar mer enn andre, noen bidrar aldri osv - men viktigst av alt er at mange bidrar. Så mange at man kan ta på seg en slik stor sak som det å være vertskapslag er.

Jeg var i Spania da gjestene fra Mali ankom Klubbhuset sist søndag. Skal ærlig innrømme at jeg gjerne skulle vært hjemme, kanskje var jeg til og med litt spent på hvordan dette skulle gå. Men en telefon hjem til Norge et par dager senere bare bekreftet det vi egentlig vet, men som man alltid er spent på i forkant, dette går kjempebra!

Jeg vil dele ut en stor bukett røde roser til samtlige foreldre og andre bidragsytere rundt fjortenårslaget vårt som har tatt på seg denne store jobben og utfører den til 20 i stil. Dette er frivillighet i verdensklasse. Frivillighet som kommer i tillegg til de ordinære frivillige oppgavene som trener, lagskontakt, loddsalg, kiosksalg og andre dugnader. Jeg er imponert langt inn i ryggmargen og jeg elsker det!

Dette bare bekrefter at vi er heldige, dyktige og mer til som har så mange dedikerte foreldre i klubben og bydelen. Røde roser til alle sammen!

fl:)  

08.07.09
We are the world
Kjapt innpå fra Spania;

Michael Jackson. Aldri hatt noe forhold til mannen. Men som så mange andre fikk også jeg kassetten 'Bad'. Den likte jeg. Det var den kassetten og en annen med 'Bombadilla life' av ei norsk gruppe jeg hadde. Da Michael Jackson døde for et par uker siden tenkte jeg at det var synd, trakk litt på skuldrene og tenkte at sånn skjer. Siden den dagen har verden vært i sorg. Og jeg tar meg i være litt sjokkert over hvor stort dette er for for verden. Men så satt jeg og så minnestunden fra LA i går på tv. Staples Center. Da jeg var der et par år tilbake var det hockey og basket jeg så i denne storslåtte arenaen. I Amerika kan man like gjerne bruke bygget til ei minnestund for Michael Jackson.

Det var da det slo meg.; denne mannen har antagelig fått et par tonn for lite kreditt. Han har blitt fotfulgt av alle verdens medier siden han var 10. Han mistet en barndom og ble kastet ut i rampelyset i ung alder. Han har brutt ned barrierer for de svarte når det kommer til å LYKKES og forfølge drømmen sin. Og han har virkelig brydd seg om at alle i verden skal ha det bra.

'We are the world' og 'Heal the world'. Jeg har som alle andre hørt sangene et utall ganger. Men hva om vi rett og slett hver dag kunne gjøre det Jackson synger om? Det er VI som kan gjøre noe med det. Jeg tok meg selv i, nok en gang, å erkjenne at det gjerne skal et dødsfall til for at verden er i stand til å nyansere sine oppfatninger om et menneske. Når en 'hel verden' følger mannens minnestund, da har han betydd noe for mange.

Og det er poenget mitt, dersom flere gjør seg selv betydningsfull og tar standpunkt og står for noe vil det påvirke andre. På en positiv måte. Historier og rykter om misbruk av barn er det jeg har fått med meg om Jackson de siste ti årene. Og at han ble frikjent. Alle disse historiene kommer naturlig nok uansett når man blir fulgt av en milliard mennesker eller to hver eneste dag gjennom livet.

Livet er ikke enkelt. Men at denne litt spesielle mannen (fordomsfull som jeg er, i likhet med alle andre, tillater jeg meg en slik karakteristikk) har hjulpet mange mennesker fram til noe positivt er jeg ikke i tvil om. Og da er det bare så forbaska synd og typisk at han må ligge i ei kiste før det er det positive, og kun det positive, det fokuseres på.

Michael Jackson. En som utgjorde en forskjell.

fl
04.07.09
Ferie=Time out
Da blir det et par uker med fotballfri. Selv stikker jeg utenlands nå og skal koble av et par uker. Det skal rett og slett bli godt å få senket skuldrene og ikke tenke fotball 24 timer i døgnet.

Vi har gjennomført et hektisk første halvår. Jeg er intet mindre enn imponert over den jobben frivillighetsapparatet i Kolstad Fotball legger ned. I alle lag er det et utrolig engasjement, klare meninger og en positiv atmosfære i jobben med å skape det optimale aktivitetstilbudet. Vi har tatt nye steg i mange lag med å utvikle større støtteapparat med klarere ansvarsdeling mellom de ulike rollene. Det er det viktigste vi kan gjøre for å forlenge levetiden på en frivillig. Jeg har sett kamper med stort sett alle lagene i klubben så langt i år. Jeg får nesten en tåre i øyet hver gang jeg ser noen av våre unge, håpefulle. Gleden, engasjementet, oppofrelsen til alle gutter og jenter fra sju år og oppover er noe av det vakreste med hele fotballen. Og det er voksne, frivillige som legger til rette for at dette skjer.

Vi kan alltid bli bedre. Mye bedre på mange områder. Klubben Kolstad jakter denne utviklingen. Til høsten vil det skje mye spennende. Både på anleggssiden og aktivitetssiden. Her er det bare å henge på og være en del av klubben.

Før vi vet ordet av det (søndag 19.juli) lander det 20 gjester fra Mali som skal bo hos oss ei uke før Norway Cup. Deretter (lørdag 25.juli) drar vi ned til Oslo med 100 ungdommer og kanskje like mange voksne. Norway Cup, vi skal tilbake til røttene og tar i bruk det mest suksessrike virkemiddelet i klubbhistorien for å bygge sterkere bånd på tvers av lag, kjønn og alder - være sammen ei uke i Oslo setter varige spor.

Men først; en velfortjent ferie for alle som er en del av klubben.Samle nye krefter og fylle på energitanken. Kos dere og takk for at jeg er så heldig å få jobbe med deg og dere - familie er noe mer enn bare de sju-åtte nærmeste!

Høres plutselig:)

fl

02.07.09
Defense makes Champions
Det er det de sier 'over there'. Uten at laget er gode i forsvar er det bare å glemme å kjempe om titler og trofeer. Det er lett å være enig. Og det handler i mitt hode ikke om å være defensive, destruktive og kjedelige. Det kan for eksempel bety noe sånn som dette:
- Laget er så bra til å angripe at man nesten alltid avslutter angrepene - dermed må motstanderen ofte starte bakerst med eget angrep.
- Laget unngår å miste ball i på den midterste tredelen av banen.
- Laget har spillere som vet nøyaktig hvilke valg man skal ta når man kommer i situasjoner der motstanderen angriper i overtall.

93-17. Det er målforskjellen til Kolstad fra 2003. Den sesongen vi sist rykket opp til 2.divisjon. Vi var gode til å angripe, vi mistet sjelden ball i farlige posisjoner og vi tok unna det som kom av farligheter. Sesongen 2003 er den eneste sesongen vi har sluppet inn færre enn 20 mål. Og da ble det da også suksess. 19 seire, 2 uavgjorte og 1 tap.

Denne sesongen ligner egentlig ganske mye på 2003. Etter ti kamper har vi ni baklengs, det er i henhold til skjema. Det litt spesielle er imidlertid at de ni baklengsmålene på ti kamper har ført til at vi har tapt sju poeng. Det er faktisk rimelig utrolig. Vi må gjerne snakke om at vi hadde nok sjanser i disse kampene også videre, men like fullt er utfallet det samme.

Vi er gode til å angripe. Vi mister ikke ball i ugunstige posisjoner for ofte. Men vi har, etter min mening, tatt feil valg på individnivå når motstanderen ved et fåtall ganger har fått angripe i overtall. Og når dette i tillegg har skjedd mot 'bunnlag' forteller det meg at det i alle fall ikke handler om ferdigheter, men mest sannsynlig ukonsentrasjon og arroganse.

Nå er det et faktum som ligger foran oss; slike feilskjær kan rett og slett ikke intreffe resten av sesongen. Holder denne utviklingen seg vil vi for andre gang i klubbens historie levere en sesong med færre en 20 baklengsmål. det vil være utrolig om man da ikke står igjen som vinner av avdelingen. Og det blir vi om vi blir bedre med laget i forsvar. Fordi defense makes Champions.

fl:)


30.06.09
Kaldt vann i tanken?
Vi er over gjennomsnittlig gode på inkludere flest mulig barn og ungdommer i fotballaktivitet. Det er et faktum. Ikke feilfrie, langt i fra, men vi er dyktige på dette området. Og det må vi også være. Vi er ikke i en posisjon til å tillate oss å være dårlige på dette området. Av flere årsaker. For det første fordi vi sterkt tror på overføringsverdier mellom de ilike arenaene. Mestrer du på fotballbanen, har det gøy og viser en positiv sosial atferd, øker sjansen for at det samme er tilfelle på andre arenaer (eks skole, hjem, fritid). Slik blir lokalsamfunnet et bedre sted å bo. Det andre aspektet er at vi har ikke så mange barn å velge blant lenger, for å ha gode grupper må vi jobbe kvalitativt mot individene for å få med flest mulig.

Hva er det jeg konkret mener? Ta Ranheim som eksempel. Stor utbygging, (merkelig nok) et populært sted å flytte til. Om det stemmer sikkert vet jeg ikke, men det var en som sa til meg at da de delte ut lapper til barna i 1.klasse om fotballstart i vinter kom det 80 barn. Det er mer enn alle førsteklassingene i vårt område til sammen. Hvis vi ser på antallet elever i 1.klasse til 3.klasse både på Tiller-området og på Kattem-området har begge områdene 100 flere elever enn oss.

Dette sier noe om utgangspunktet for å drive aktivitet. Disse områdene vil kunne 'tillate' seg å miste mange barn fra aktivitetene uten at noen stiller spørsmål. Vi må jobbe tettere, smartere og mer oppsøkende for å nå fram til barna. Fordi vi har færre å velge blant. Og dermed må vi være bedre enn de andre i å ivareta barna gjennom barnefotballen først og deretter ungdomsfotballen.

Det merkelige er at når vi kommer til aldersgruppen 15-16 år har vi sånn cirka likt antall spillere som de andre klubbene. Det kan si mye; blant annet kan det bety at vi beholder flere lenger. Og at mange andre mister mange på veien. Og da kan du jo gjette hvem det er de mister.

Poenget til slutt blir; det blir i 2009 nesten urettferdig å forvente at Kolstad skal levere 'gullårganger' år etter år. De andre har et 'enklere' utgangspunkt enn oss, de har stort sett alle sammen et unikt utgangspunkt til å være bedre enn Kolstad og få fram langt flere egne seniorspillere til slutt enn oss. Det er ingen naturlig ting lenger at vi skal være bedre enn Tiller, Kattem, Heimdal på seniornivå og i ungdomsfotballen. Heller tvert i mot.

Når vi likevel markerer oss år etter år; gjennom bredde og også resultater handler dette om at vi driver riktig. Vi har en lang vei å gå før vi er perfekte, men vi er på god vei til å bli fantastiske på 'fotball for alle' - både for de som er gode og de som er dårlige.

fl:) 


29.06.09
Jenter i fokus!
I 1988 vant Kolstad gull i Norway Cup med 12-åringene på det som da ble kalt Lillejenteklassen. Dette var i startgropa for jentefotballens inntog og utvikling, tar jeg ikke helt feil satt jeg hjemme året før, altså 1987, og så Trude Stendal gi Norge EM-gullet etter sin matchvinnerscoring. Uten at noen egentlig brydde seg. Kolstad tok aldri vare på muligheten som gullet i Norway Cup ga - det ble aldri noe trøkk rundt jentefotballen.

Men i løpet av de siste ti årene har det dukket opp noen solide årganger som har lyktes å engasjere mange jenter, mest på grunn av at det har vært ivrige foreldre. De siste tre årene har vi imidlertid jobbet mer med jentefotballen i et klubbperspektiv, en klubbstyrt prosess som skal føre klubben dit hen at vi står fjellstøtt med aktivitet for jenter fra 7 år og opp til senior. Dette tar naturlig nok tid og ikke minst handler det om at det må være 100% gjennomføring ute i lagene. Nøkkelfaktorer for å lykkes er naturlig nok å starte egne jentelag fra starten av. Etablere gode støtteapparat med mange foreldre involvert i oppgaver knyttet til laget. Innhold på trening, hva skal vi fokusere på. Fokus på laget og gruppa, 'se' alle sammen. Jo flere vi får mer, jo større er sjansen for også på sikt å skape resultater. Alt dette er noe som klubben må ha forankret og bidra til å realisere.

I løpet av de siste tre årene har vi hvert år startet rene jentelag, totalt 40 jenter er i denne 'gruppa' og det er gode støtteapparat som gir lagene bærekraftighet. Denne våren startet vi et nytt jentelag i klassen 10 år, over natta hadde vi 14 jenter der også. I klassen over (11 år) har det vært drevet godt fra starten av og denne gruppa har også ca 15 spillere. I Jenter 12 år ble det startet opp i fjor; her har vi 7 spillere -men vet at vi med enkle grep kan få med enda flere. Disse enkle grepene er likevel ikke så enkle, det handler om støtteapparat som kan gi jentene stabilitet og forutsigbarhet i trening og kamp. Jeg sier at de støtteapparatene vi ikke får på plass fra 7-års alderen av, får vi trøbbel med å få på plass. For jenter 12 år er dette et støtteapparat som skal til for å få ytterligere tilgang på spillere, det blir for mye for kun 1 voksen. Og en annen skikkelig morsom ting; Jenter 13/14 år var i vinter 9 spillere. Nå er de 16 spillere - fordi det har vært fokus på å rekruttere nye jenter. Og hver gang vi lykkes med å rekruttere nye spillere gir det en indikasjon på at det er gode miljøer i lagene hvor barna/ungdommene synes det er godt å være med og være en del av.

Og rosinen i pølsa er vårt jenter 15/16 lag; de har etter min mening gått gjennom en meget stor utvikling. Og satt et skikkelig fokus på å skape ei stor gruppe (30 spillere nå) hvor alle føler tilhørighet. Før denne sesongen ble det etablert et samarbeid med Flatås for denne aldersgruppen; gruppa trener og spiller kamper vekselsvis på Flatås og Kolstad. Det har også kommet jenter til fra Sjetne i løpet av våren. For å sikre et tilbude for flest mulig jenter i ungdomsalderen vil samarbeid mellom flere klubber antagelig bli viktigere og viktigere. Glede, samhold og miljø vil alltid nøkkelfaktorer for å lykkes med å skape store og gode grupper. Og dersom vi og andre klubber rundt oss formaliserer et samarbeid, la oss si for ungdomsfotballen på jentesiden, jo større er sjansen for at vi kan skape gode miljøer i mange år.

La resultatene komme som en konsekvens av den jobben som gjøres med å skape gode grupper/fellesskap. Det er det smarteste vi kan gjøre.

Fortsatt har vi ikke skapt noe som helst (men vi er på god vei!). Den dagen vi viser at vi kan beholde store grupper med jenter gjennom hele ungdomsalderen og få de gjennom til senioralder, og sørge for at vi får et ordentlig seniorlag for damer - da har vi virkelig skapt noe.

Det skal det bli spennende å følge med på - for utgangspunktet har aldri vært bedre enn nå. Resten handler om tålmodighet, hver eneste dag må vi jobbe med å utvikle fellesskapet og innimellom glede oss over slike definitive høydepunkter som for eksempel et gull i Skandia Cup.

fl:) 

26.06.09
Raith Rovers
Denne uka er det EU-seminar på Granskogen Skole. Kort fortalt har EU en stor pott med penger rettet mot internasjonalt ungdomsarbeid hvor flere land for eksempel kan sette opp gruppeutvekslinger. Ikke formell læring er stikkordet. Og dette er vi en del av.

Og til dette seminaret har også noen gamle venner av oss kommet. Fra Fife County i Skottland, de bor like ved Dunfermline. Vi har gjort gode prosjekter med de tidligere og skal gjøre det igjen. Disse gutta heier på Raith Rovers. Jeg og flere fra Kolstad har vært over og sett kamp tidligere, Raith har levd i vakum i den tredje øverste divisjonen og ikke engasjert mer enn drøye tusen mennesker på kampene sine. De har en stadion med plass til mer enn 10 000.

Uansett; denne sesongen gikk det veien. Raith ble mestere og gikk opp. Våre menn er naturlig nok høyt oppe og har fått los på enda større saker. Jeg håper å kunne dra over til høsten selv for å følge Raith i en hjemmekamp.

En av våre menn heter Dave. Han spilte fotball selv i mange år. Da Dave nærmet seg slutten av karrieren ble tempoet i spillet hans lavere. Men han følte det fortsatt gikk bra. Etter en sesong hadde laget hans stor avslutningsfest, spillere, sponsorer, supportere - rett og slett stinn brakke. Treneren tok ordet og ville takke alle for innsatsen gjennom sesongen. Dave sto i motsatt ende av lokalet og slappet av med en drink da han hørte treneren si: 'Og når det gjelder spillere, der har vi mye bra. Se på Dave Manderson. En kjempespiller som har ofret mye i mange år. Han har antagelig tre-fire sesonger igjen å spille. Men ikke i denne klubben!'

Vi ler fortsatt av denne historien når vi treffes. Det ble en spesiell avskjed med fotballen for vår mann. Nå er det imidlertid Raith Rovers som teller, GO ROVERS!

fl:) 
23.06.09
Egil Nervik
Han var landets beste fotballdommer. Egil Nervik het han, representerte Freidig. Nå er det vår egen Dag Vidar Hafsås som høster heder og ære, men den gang var det Egil. Og på tampen av karrieren gikk han like greit ned og dømte aldersbestemt fotball. Og det var det vi kom innom på Ladesletta tidligere i dag. Gamle historier om Egil Nervik. En dommer som fikk fram smilet hos alle - uansett hva som skjedde.

Som da en spiller hadde vært for tøff i ei takling. Egil tuslet rolig fram mot spilleren; med det gule kortet i den venstre hånda og det røde i den høyre. 'Hvilket kort vil du ha?' Spilleren ble litt forfjamset og svarte 'det gule'. 'Feil', sa Egil. Løftet det røde og fikk fram smilet hos alle.

Eller da han dømte oss i en juniorkamp og det ble klaget på mangelfulle frispark. Ved neste situasjon blåste Egil og kommenterte tørt 'Nå har det vært to halve frispark
 - det blir til sammen et helt et'.

Serkan var kjapp også på den tida (96) og ble stadig blåst av for offside av Nervik. Serkan ble oppgitt og spurte dommeren om dette var mulig. 'Slapp av, den neste får du fri', svarte Egil. Neste gjennomspillet kom og Serkan stoppet opp, sikker på at det var offside og kikket på dommeren. 'Jeg sa jo at du skulle få den neste fri', svarte Nervik.

Spør toppspillere, trenere og en haug med andre fotballpersoner. Jeg er sikker på at de trekker fram Egil Nervik som en som spredde humør på banen som dommer, og som hadde full respekt fra samtlige aktører.

Litt der tror jeg Dag Vidar også er. Han kjenner klimaet etter å ha spilt fotball selv. Han er i forkant og lukter situasjoner, i stand til å komme med ei melding eller to. Har man den dimensjonen blir du lettere respektert og kan blåse både en og ti feil uten at det blir sterke reaksjoner.

Kjenner at jeg savner Egil Nervik litt.

fl:)
19.06.09
Like blid:)
Det oppstår daglig situasjoner. Ting som skjer. Ting vi må forholde oss til. Unødvendige ting.
I går morges kom vi på jobb og så to kvadrameter av kunstgresset på den ene langsiden svidd av. I løpet av natten har noen satt fyr på den ene søppelkassa på banen, den har naturlig nok smeltet og blitt en del av kunstgresset. En lite morsom form for gressbrann. Ikke bare er det dumskap, idioti og unødvendig - det stjeler tid også. Tid fra andre gjøremål. Koster penger å fikse gjør det også - penger vi skulle ha brukt på annen aktivitet. Generelt har vi ekstremt lite hærverk på anlegget vårt, eirskapet til banene blant barn og ungdom er stort. Det er deres bane. Derfor håper jeg alle som benytter Parken passer på at dette ikke gjentar seg.

Noen timer senere kom det en telefon fra det ene borettslaget. Det var en beboer som har meldt inn at det på kveldstid er et kjempeproblem at det urineres i gresskråninga bak innbytterboksene. Ikke vet jeg om det stemmer, men vi må forholde oss til det. Selv har jeg litt trøbbel med å se for meg at det urineres over ei lav sko hver eneste kveld i skråninga. Men igjen; gjør det enkelt, om du skulle ha gjort ditt fornødne i denne skråninga; slutt med det, så blir den/de naboene som står og følger med deg blidere.

Og litt etter den henvendelsen ringte en annen nabo av banen. Hun fortalte om fotballspilling natta lang. Det skal være fotballspilling hele natta gjennom, og hun ønsket at vi begynte med vakter om natta for å passe på at ingen spiller fotball. Eller sette opp et høyt gjerde rundt banen og låse den av. Det gikk ut over søvnen hennes. Det må være mye fotballspilling og støy om natta, for soverommene vender i tillegg ikke mot banen. Vi må forholde oss til dette, ta det på alvor og igjen; dersom du er en av de som spiller fotball i Parken 0500 så sier vi takk for at du er ivrig, men respekter reglene om at spilling ikke er tillatt etter 2300. Følger du denne regelen blir naboen blidere og jeg får en telefon mindre.

Utover det er det selvfølgelig tillatt å smile, være glad og se fram mot deilig sommervær neste uke. Selv stikker jeg til Selbu i helga. Festivaldebutant - og årets andre konsert med Åge.

FL - like blid:)


18.06.09
Skoleslutt
I morgen skjer det igjen. Et nytt skoleår er over. Jeg regner med de aller fleste av barna gleder seg vilt til nesten to måneder fri fra skolen. Forventningsfulle til sommerferien, ferieplaner og andre aktiviteter.

Hva skjer så hos oss i sommertiden? Vi har et tett samarbeid med Trondheim Kommune og Kulturenheten. I neste uke er det dagstur til Namsskogang Familiepark, gratis for barna. I første uka av august skal vi til Sandvollan på to dager lang overnattingstur. Arrangert av Kulturenheten, hvor vi er samarbeidspartner i forhold til rekruttering av barn.

Siste uka i jula tar vi med 100 spillere i alderen 13-16 år til Norway Cup. 7 lag fra Kolstad skal delta, vi reiser ned i to busser og skal leve sammen ei hel uke. 100 ungdommer som får en god læring i å ta ansvar for seg selv og andre, samt å leve i et fellesskap.

Uka før Norway Cup får vi også i år besøk på Kolstad. Et jentelag fra Mali (J14) kommer på besøk og skal bo og leve sammen med oss på Kolstad og vårt fjortenårslag spesielt.

Med andre ord; masse aktivitet i sommertiden for både barn og ungdommer.

fl

16.06.09

Skandia Cup
Nå er det ikke mange dagene igjen til årets lokale høydepunkt for mange er her. Skandia Cup.
Hvert år kjenner jeg et snev av misunnelse. Rettet mot de som får spille finaler på Lerkendal. Og som får løfte den største pokalen. Det var min største drøm som aldersbestemt spiller å få oppleve dette. En junidag i 1993 måtte jeg innse at siste sjanse også gikk fløyten. Melhus sendte oss på hodet ut av turneringen i det som var vårt siste år. Ikke uventet, dette året var vi ikke så gode.

Den store sjansen hadde vi i 1989. 20 år siden i år, altså. Og bildet ligger der like klart den dag i dag. Vi spilte 7'er og var 12 år. Frank Kvithyll i mål. Jeg og Vegard Samdahl i forsvar. Oddvar Korsnes og Christian Thesen på midtbanen. Geir Skjærvold og Odd-Arne Guttvik i angrep. Med Roger Tangen, Jens Gaustad og Mats som superinnbyttere. Vi spilte fantastisk fotball.
Pang, pang, pang og målene rant inn. Heimdal tok vi i sluttspillet 2-1. En utrolig kvartfinale mot Innstranden endte 3-2 til oss. Mellom oss og Lerkendal sto kun Byåsen. Fryktede Byåsen. Med Jan Magne Skanke på laget. Jeg kjente Jan Magne godt, jeg gikk to år på Byåsen Skole og visste godt hvor god han og de andre på Byåsen var.

Lørdag morgen og semifinale. Vinneren skulle bare hjem og hvile noen timer for så å dra ned til Lerkendal for å spille finale. Vi spilte klokt. Vi skapte sjanser og hadde de. Lerkendal syntes nærmere og nærmere. Så kontret de. Jeg trodde jeg skulle få tåa på skuddet, men klarte det ikke. Jan Magne kunne juble over ledelse til Byåsen.

Like før slutt. Vi skulle få en sjanse til. Vi spiller klikk klakk og kommer ned mot linja, pasningen går inn foran mål. Forbi keeper. Geir S står på bakerste stolpe og skal trille kula over streken. Uheldigvis glir kula av foten og ballen går over. Byåsen kan juble. Vi dro ned til Lerkendal vi også. Men fikk først komme ut på gresset da pokalen for tredje beste lag ble utdelt. Mens Byåsen enkelt vant gullet. 20 år siden. Og det sitter like klart ennå. Jeg bare håper de vet hva de får oppleve de som spiller på Lerkendal om ei drøy uke.

Kolstad stiller med 12 lag i år i klassene 11 år og oppover. Det er en klar økning fra de siste årene. Og allerede i helga deltar en haug av lag fra klubben i den nye minicupen Skandia Cup arrangerer for barnelagene.

Lykke til, alle sammen - kos dere og nyt opplevelsen.

fl

12.06.09

Odd Gunnar
Dette hendte en gang for lenge siden. Noe tilsvarende skjer fortsatt hvert eneste år. Antagelig litt av det samme på hver eneste trening. I Kolstad og i alle andre klubber, bevisst eller ubevisst. Men forhåpentligvis ikke så ekstremt som historien om Odd Gunnar.

Det var i 1979. Kolstads lilleputter, 11-åringene, ble denne høsten Kretsmestere. De spilte 11'er, var gode og vant det som kunne vinnes. Stallen bestod av 12 spillere, det var blodtopping. Og med 11 på banen var det 1 spiller igjen. Odd Gunnar ble tolvtemann.

Da dette Kolstad-laget ble avbildet etter seieren i sluttspillet om Kretsens Pokal var det 11 jublende Kolstad-spillere. Møkkete, med knyttede never og store smil. Helt på siden sto Odd Gunnar. Helt ren drakt. Så ser man at han ikke en gang har tatt på seg fotballskoene! Odd Gunnar spilte ikke mange minuttene denne sesongen. Og antagelig jublet han ikke så veldig over gullet heller. Odd Gunnar ga seg med fotball rimelig kjapt. Dette tillot vi så til de grader den gang, og fortsatt 'kvitter' vi oss med de som ikke er så gode til å sentre, skyte og drible. Ikke bevisst, men helst gjennom å la de spille så lite som mulig. Da slutter de av seg selv.

Derfor der er det en glede å se at vi stadig får flere barnespillere i Kolstad. Det gir meg en god indikasjon på at våre trenere og aktivitetsledere har riktig fokus. En utrolig vanskelig oppgave for få voksne å legge til rette for at samtlige skal få en så god opplevelse at de kommer tilbake. Og det å spille kamper er selve gulroten - barna må få spille! Foran høstsesongen har våre trenere i flere årganger valgt å melde på ekstra lag sammenlignet med før vårsesongen. Fordi det er flere spillere som har kommet til og fordi vi som klubb er opptatt av at barna skal få spille kamper.

Det er ikke mange uker siden jeg ble gjort kjent med historien om Odd Gunnar. Tygg litt på den og kjenn hvilken smak du får i munnen. Deretter er det bare å gå på trening og kamp og vær bevisst; vi trenger ikke flere historier som den om Odd Gunnar.

fl

10.06.09
Uventet støtte

I går ble det en tøff dag ute på Ranheim. Planene de lanserte for noen år siden fikk stryk av Rådmannen. Jeg føler med det, det mener jeg oppriktig. Men overraskende? Slettes ikke, heller som ventet. De har fra dag 1 vært tydelige på at nøkkelen til finansiering av prosjektet har vært bygging av boliger. Et idrettslag skal altså bygge eget anlegg gjennom å selge ut kommunal grunn. Det går selvfølgelig ikke. Kommunen ville fått noen idrettslag etter seg som også ville hatt de samme tilgangen på gratis kommunal grunn den kommende tiden da. Altså (som i andre prosjekter som også har vært oppe og blitt luftet som Strindheim, Heimdal, Nardo); styr unna involvering av boligbygging på kommunal grunn som finansieringsnøkkel. Det må være det enkleste tipset.

Jeg leser sjeldent debatter/kommentarer på internett. Men under saken om Ranheim på adressa.no i går var det en kommentar som gjorde meg litt rørt. Her er hva en ranheimsgutt skrev:  

'Det er nesten litt vondt å innrømme det, men Kolstad har faktisk fått til alt oppe mellom blokkene av egen innsats og egne innsamlede penger, og har gjort alt prikkfritt frem til nå. Både med bygging av klubbhus og flere kunstgressbaner. Hører rykter om at de også planlegger stadion, så for trøndersk fotball sin del håper jeg noen i kommunen kjenner sin besøkelsestid og hjelper klubben (selv om den ikke akkurat er min favoritt). Så mye fantastisk bra arbeid og enorm innsats bør belønnes fremfor å kaste enda mer penger inn i et Ranheim som ikke klarer noe - verken på banen eller når det gjelder områdeutvikling.....'

Også sier du kanskje; hva med Kolstad Arena da? Har du noen gang hørt oss snakke om boliger? Riktig, aldri. Og da kan det kanskje være greit å ikke stikke på ferie allerede i neste uke. Hvem vet, kan hende kommer det noe å glede seg over i løpet av et par uker..

fl

09.06.09
Om å tro. Sterkt.
Det var en kar her om dagen som sa noe sånn som at 'Du skal alltid tro at noen få mennesker kan endre verden. Og at du er en av disse'. Det bare forsterket min allerede eksisterende leveregel om at alt er mulig. Bare du jobber hardt nok, tror sterkt nok og er entusiastisk og lidenskapelig nok i forhold til det du holder på med.

Et annet spørsmål blir selvfølgelig; hva er det man skal tro at man kan endre? Og er det min jobb, vår jobb, andres jobb å gå inn for dette? Vår klubb har definitivt valgt å involvere seg og tro sterkt på at man kan utgjøre en forskjell på flere arenaer.

I 2009 har jeg fått noen svar. Fra andre aktører her oppe. Vi har fått svar på at den helhetlige lokalsamfunnsutviklingen ikke er innenfor det disse virksomhetene ser på som sine ansvarsområder. Feks at borettslagene driver med salg av boliger og vedlikehold av boligmasse. Utover det er det vanskelig å involvere seg i lokalsamfunssutviklingen. Jeg kunne gitt mange slike eksempler.

Tilbake står noen aktører, som oss, og må tenke lokalsamfunnet som helhet, 24 timer i døgnet, uka gjennom og året gjennom.

Jeg må innrømme at det koster. Det koster å tro så sterkt på at noe er mulig, når andre snur ryggen til og ikke er med og tror. Det har kommet dit at jeg personlig har fått sådd en tvil om de andre fortjener det Kolstad gjør for bydelen.

fl

05.06.09
Fargerik Fotball
Det er litt merkelig å tenke på det. Det har gått 10 år siden vi satte oss ned i Klubbhuset, trenere, ledere og andre ivrige mennesker i klubben og uttrykte vår bekymring for hvordan det kunne bli på Kolstad med årene. Antall aktive raste, vi satt der med elendig økonomi og to nedslitte grusbaner. Kunne det tenkes at vi kunne bruke fotballen sterkere til å bygge et godt fellesskap? Det var da en trener i klubben sa; 'Vi bryr oss'! Vi bryr oss ble parolen, og vi skulle under den bygge opp en rekke aktiviteter som tok sikte på å nå så mange som mulig, så ofte som mulig. Med fokus på ett regelverk, fotballens regelverk, skulle vi gjennom aktivietene dyrke fram en felles oppfatning blant barn, ungdom og voksne hvordan vi skal være mot hverandre. Alle er forskjellige, og det skal være bra!

Fargerik Fotball mot Vold og Rasisme var den første aktiviteten vi gjennomførte. Rundt 200 barn møttes og hadde det morsomt sammen den første lørdagen i juni. Fargerik Fotball satte et fokus og ble den første tunge hjørnestensaktiviteten vår.

I dag er Fargerik Fotball fortsatt viktig for oss. Vi har med årene endret vår egen holdning til dette arrangementet. Stadig lagt tyngre ressurser inn i skolebesøkene i forkant, det å nå 1000 elever med et tydelig budskap om hva alle kan gjøre for å gjøre hverdagen til alle litt bedre hver dag, er viktig. Fargerik Fotball har hos oss blitt den ene dagen i året vi trener oss på hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre de andre 364 dagene i året.

De siste tre ukene har jeg vært ute på 8 skoler og snakket med mer enn 1000 elever. Og det er bred oppfatning blant elevene hva som er god oppførsel og ikke. Gjennom en historie vi har kalt 'Gi meg en sjanse!' har eleven reflektert rundt handlinger, språkbruk og konsekvenser. Og det er ekstremt hyggelig å oppleve at alle elevene har en tilnærmet lik oppfatning av hva som er bra og ikke bra. Da gjenstår det bare å trene så mye på dette at vi ikke glemmer oss så veldig ofte.

Derfor er det ekstremt hyggelig å ønske nærmere 500 elever velkommen til Fargerik Fotball lørdag. Til tross for Selbu Cup i håndball, Hamar Cup og Heimdal Outdoor - Fargerik Fotball er i større enn noen gang. Det forteller meg at barna tror på at det er mulig å gjøre verden til en bedre plass å være.

fl



27.05.09
Skuffet
For noen år siden hadde det gått noen stoler i veggen. Ikke prata med hun jeg bor sammen med på et par dager. Vært sur og grinete - lenge. Fordi Kolstad taper. Og taper fordi vi ikke får ut det vi er gode for. Som mot Strindheim 2.

Med årene har jeg blitt mer konstruktiv. Ny mulighet allerede om et par dager. Ut av et nederlag kan det komme noe godt; gitt at alle erkjenner at det er en eneste ting som hjelper for å prestere bedre. Nemlig at hver enkelt gjør det man skal gjøre på hver eneste trening og i hver eneste situasjon i hver eneste kamp. Det irriterer meg grenseløst om en spiller i løpet av 90 minutter ikke er i stand til å kompensere dårlige pasninger og mottak med knallhard innsats. Jeg irriterte meg mye under kampen mot Strindheim, som mange andre gjorde det. Men jeg er sikker på at alle spillerne ser det helt klart nå; uten 100% tilstedeværelse og et dedikert forhold til suksessfaktorene innsats, engasjement og humør.

Og da ligger løsningen foran oss om to dager; revansje mot NTNUI. For deretter å sørge for at det skjer igjen, igjen og igjen de neste ukene.

Men mest skuffet er jeg over at vi fikk et gult kort for kjeftbruk. Det er ikke noe som heter nesten perfekt, vi holdt nesten kjeft eller noe sånn. Vi skal holde kjeft - uansett. Og det gjør meg ikke bare skuffet, det gjør meg forbanna at Snorre ikke fiksa det i går.  

fl


26.05.09

Mal Donaghy
I morgen skal det skje. United mot Barcelona. Større blir det ikke. Og herlig skal det bli å få se en fotballkamp som ikke har noe med Tippeligaen å gjøre. Tippeligaen - en oppvisning i elendig fotball og meningsløs oppførsel. Nå skal de røde djevlene gjøre kort prosess med Barca.

I min barndom vinglet jeg. Jeg likte Gary Lineker og han spilte da på Tottenham. Det gjorde at flere av de jeg kjente stemplet meg som en Spurs-supporter. Den dag i dag får jeg kommentarer som går på å knytte meg til Spurs. Jeg var aldri Spurs-supporter, men jeg hadde ikke et ordentlig lag.

Ikke før i 87. Da 10 år gamle Lidahl så Tippekamp og la merke til en midtstopper hos United som pustet tungt. Som antagelig i dag ikke ville tilfredsstilt kravene til en toppidrettsutøver. Men som gjorde sitt beste, som svettet som besatt og som kriget i samfulle 90 minutter. I tillegg til å prøve å spille ballen langs bakken. Mal Donaghy var hans navn. Da ble det United. Mal ble aldri en av de store i United, men United ble laget mitt.

Nå er det et år siden jeg og gode venner hoppet rundt i Trondheim Sentrum og feiret seieren over Chelsea i CL-finalen. I morgen skal det skje igjen. Hvilket nydelig avbrekk fra Tippeligaen det skal bli.

Og til de som snakker om Messi, Gerrard og de andre store i fotballen. Jeg siterer min gode venn, Erlend Ødegård; 'Giggs 11, Gerrard 0'. Du må nesten vinne noen titler før du kan være en av gutta.

La finalen komme!

fl


25.05.09

Irritasjon
Kom hjem i går kveld etter ei langhelg nede i Porsgrunn. Min samboer kommer derfra, altså må man innimellom stikke av noen dager og besøke hennes familie etc. Gode dager med sol og aktiviteter som ikke har noe med fotball å gjøre. Godt for kroppen.

Hjemreisen i går fikk fram det beste av irritasjon i meg. Widerøe klinket til meg drøye to timers forsinkelse på flyet fra Torp til Værnes. Slike situasjoner er herlige, flyplass og venting med barn er intet mindre enn det minst morsomme i hele verden. Da starter jakten på syndebukker. Så primitiv blir jeg, skuler nesten på hun stakkars dama som står ved innsjekken og minst av alt kan noe for situasjonen. Det er lett å glemme de gode dagene på et sekund når man står i en slik irriterende situasjon. Men vi kom oss hjem, og herlig var det å sette seg ned i godstolen og få med seg fotballextra.

Hvor temaet i siste del av sendingen var hvorvidt trenerne i Tippeligaen er apekatter og drittunger eller ikke? Davy Wathne, en av landets mest betydningsfulle programledere, mente tydelig og klart at en trener skal få være seg selv, og spille seg ut akkurat slik hans personlighet sier er riktig. Så enkelt var det! Og Kjetil Rekdal, 'hyllet' for sin ærlige framtoning (?), var tydelig på at det eneste som teller er resultatene. Og de hadde han oppnådd gjennom mange år ved å være slik han er, blant annet ved å skjelle ut dommere/egne spillere/motstandere i media.

Kjære julebukker (ref. Davy og Kjetil) - kan vi på noe som helst tidspunkt i alle fall berøre muligheten for at også dere er standardsettere for trenere i breddefotballen. Det dere gjør, kan det tenkes at treneren for et barnelag i Kolstad kan bli påvirket av det? Kan det tenkes? Eller skal vi til all evighet kun få høre om jaget etter resultatene, og på den veien er alt tillatt?

Den irritasjonen jeg følte på Torp over et to timer forsinket fly forsvant raskt. Og en sterkere irritasjon vokste fram i meg etter den fjollete diskusjonen mellom bla Davy og Kjetil R. Sondre Kåfjord og co må bare snakke om Fair Play, det blir med snakket. Etter å ha sett TV2's dekning i går hvor igjen halve Tippeligaen skjeller ut dommerne, blir det bare stakkarslig og ynkelig det NFF forfekter om Fair Play. 

NB! Nå er det mandag - og like blid igjen:)!

fl 

19.05.09

Landskamp
I går kveld kl 21.15. Jeg hadde vært i Klæbu og holdt et foredrag, og skulle så nedom Parken for å se vårt guttelag spille mot Kattem. I det jeg sto ved kiosken ovenfor banen gikk øynene bort til den lille kunstgressbanen. Der var det mye kjentfolk.

På tirsdager kommer beboere på Hero Asylmotak Sandmoen til Parken på dagtid for å spille fotball. Dette er noe vi gjør for å gi et litt mer meningsfylt innhold i hverdagen til beboerne. I all hovedsak mennesker med afrikansk bakgrunn, sjeldent positiv alle sammen. På den andre siden har vi mange av de voksne kurderne fra Tyrkia som bor på Kolstad. Mange som driver restauranter og som liker å treffes på kveldstid så ofte som mulig for å spille fotball.

Nå hadde gutta rett og slett pratet sammen og satt opp en kamp. Mange tilskuere var det også. Jeg gikk ned til banen for å prate med gutta. Da hadde de spilt ei god stund, uten dommer til og med, og det var en virkelig god stemning. Jeg ble invitert inn i kampen - som dommer. Det var en bra opplevelse, smilene satt løst og vinnerviljen var stor. Nærmere halv elleve var det nok et sidebytte, da måtte dommeren legge inn årene og dra hjem. Kampen fortsatte, igjen uten dommer.

Hva får man ut av en slik aktivitet i et større perspektiv? Positiv aktivitet mellom mennesker fra forskjellige kulturer, beboerne på asylmottaket får en større opplevelse med å være en del av et lokalsamfunn, vi lærer mer om hverandre og ut av det endres holdninger.
Ingen av de med minoritetsbakgrunn ønsker å la det være en godt skjult hemmelighet at de er herlige mennesker, dropp Top Model neste mandag og kom til banen på kvelden., da er det ny kamp.

Hvem som vant kampen vites ikke. Begge lagene scoret i alle fall mål.

fl



18.05.09

17.mai
Nå er dagen over. Mange mennesker har brukt mange timer på å lage familiefest for bydelens beboere i Husebyhallen. Mennesker som ikke får noe annet tilbake enn en god opplevelse, de gjør det for å stille opp for klubben. Alt fra dedikerte foreldre i kiosken og lykkehjulet, engasjerte barn som mest alt ville hjelpe til og til arangementskomiteen. Det kjenens litt på kroppen når lyset slukkes. Leggene er stive og mest av alt ønsker man å komme seg hjem til sofaen.

To av gårsdagens største helter er Yunus og Magnus. Gjennom 7 timer sto de på, svettet og jobbet. De spiller på vårt 13-årslag. Ikke noe klaging, kun positiv. Slike unge er kanskje noe av det sterkeste som driver meg. Å se at dagens unge ikke ensisidig er slik et bilde tegnes av de; late, uinspirerte og bortskjemte. Det er slike unge som skal drive denne klubben videre. Som vet hva som kreves for å holde hjulene i gang. Det er det sterkeste ved slike arrangement; i alle fall på høyde (dog i et annet perspektiv) med det å se en bydel samlet til fest - på tvers av alle forskjeller.

Når det gjelder 17.mai; hva som skjedde rundt om i byen og landet har jeg ikke peiling på. De hadde det sikkert hyggelig, de også. For oss er det bare Kolstad og storfamilien som teller. Velkommen inn i familien skal du være:)

fl


14.05.09
Sooooool!!!!!
Er det ikke herlig? Da klokka i morges ringte kl 0615 var handlet det om å åpne øyelokkene. Bevege hodet lit bakover og få kontakt med verden utenfor vinduet. Jeg hadde hørt det skulle komme sol i dag. Og jaggu, blå himmel og sol! Da er det ikke vanskelig å våkne, stå opp og gjøre det man skal gjennomføre av morgenrutiner. Sol fører til godt humør!

For så å gå ut døra, kjenne vårlufta og føle sola allerede nå varmer ansiktet. Herlig. Når man er i godt humør blir alt så mye annerledes. Løsningene sitter lettere, om man smiler til andre er sjansen stor for at de du smiler til får en positiv opplevelse og påvirker andre igjen positivt.

Jeg håper sola traff deg også, kjære venn. Du voksne mann som var så iltrende sur på Prix Kolstad i går. Sur på hun damen som jobbet der fordi det ikke var samsvar mellom prisen på etiketten og strekkoden. Som gjorde at du måte vente et helt minutt før det ordnet seg.

Tenk på sola så går det så bra. I tillegg er jeg i kjempehumør fordi jeg i går kveld var på Byneset med vårt nye jentelag for 4.klassinger. I sin andre kamp (etter tre treninger) kjempet de knallhardt, sentret og løp. Scoret tre mål og slapp inn tre mål. 10 glade jenter hadde fått sitt første fotballpoeng. Herlig.

fl  

12.05.09
Wembley 1981
Jeg fikk min første RBK-drakt i 1981. Fire år gammel, med nummer 11 på ryggen og 'kangaroos' foran på magen. Vi bodde i Casper Lundes Vei 2b. På baksiden av blokka, rett utenfor soveromsvinduene til de i første etasje, hadde vi vår egen arena. Wembley. Vår egen fotballbane med gress rett utenfor døra til blokka. Her spilte vi dagen lang; jeg, brodern, Martin, Pjalle og flere andre. Løkkefotball.

Sist lørdag kl 0750 passerte jeg Casper Lundes Vei 2b med barnevogna ute på tur. Jeg kikka opp i 2.etasje der vi bodde fram til jeg var sju og fikk noen flashbacks om morsomme episoder da jeg var liten. Jeg runda hjørnet, Casper Lundes Vei 4 er trukket litt tilbake sammenlignet med nr 2. Et tregjerde holder blokkene sammen, men gjør det samtidig mulig å se inn på baksiden av nr 2. Og det var i det jeg runda hjørnet at jeg dro med meg barnevogna til dette gjerdet. Kl 0750 en lørdag morgen i solskinn. Helt stille, ikke et menneske å se, kun fuglekvitter. Jeg hoppa opp på gjerdet og fikk fritt innsyn til Wembley. Gode gamle Wembley. Og så liten den har blitt!! Det som var en gigantisk arena hvor vi løp og løp ligger der nå som ei plen på 10 ganger 10 meter. Jeg sitter på gjerdet og kikker ned på dattera i barnevogna en drøy meter under meg. Forteller henne om gamle dager da pappa spilte fotball på Wembley.

I det jeg snur meg igjen for å se på Wembley en gang til, stirrer jeg inn i øynene til ei dame som har kommet ut døra i 2b. Hun står helt stille og kikker på meg. Kl 0750 sitter lokalsamfunnsutvikleren på et gjerde og tilsynelatende prater til seg selv. Det var ikke noe poeng i å forklare. Jeg hilste 'god morgen' og ble sittende litt til.

Og tenke på da modern fly forbanna måtte sende meg rett i dusjen for å fjerne all gjørma fra kroppen og koke fotballklærne for å få de rene. Nå ligger Wembley der grønn og fin.

fl

08.05.09
Kan du være så snill?!!==?
Jeg så de samme situasjonene på tv onsdag kveld som en hel fotballverden gjorde.
Chelsea ble antagelig urettferdig nok ikke gitt muligheten til å avgjøre kampen på et eller flere straffespark. Og jeg er rimelig sikker på at den norske dommeren blåste/unnlot å blåse fordi han der og da fulgte sin egen overbevisning om hva som var rett. Altså kan vi legge bort eventuelle mistanker om at Øvrebø 'gjorde det med vilje'.

På Kolstad leker barna (som jeg har vært innom tidligere) at 'de er' helter fra Champions League. Ronaldo, Messi og Drogba er blant de mest populære 'å være'. Så her kommer mitt spørsmål til deg, Drogba: 'Du som er forbilde for millioner av barn verden over, hvor langt er det  tillatt å gå når du opplever at verden går mot deg???' Synes du det er greit, bare fordi dommeren ikke blåser riktig, å løpe etter ham, fekte med fingrene i ansiktet hans og inn i tv-kameraene, angripe ham i spillertunnellen - er dette greit å gjøre, Drogba, du som er et forbilde for millioner av barn verden over? Og jeg gidder ikke å høre 'det er så mye som står på spill', 'dommeren var virkelig dårlig' også videre.

Jeg har nok å gjøre med jobben hver eneste dag i Kolstad Fotball. Nå måtte jeg også sette meg ned torsdag med noen sjetteklassinger og samtale om helten deres, Drogba. De lurte på om det var lov å gjøre som han gjorde, bare fordi dommeren blåste feil. 'Du har sagt noe annet, Frank', sa de. Jeg måtte bare si det som sant er; Drogba kan ikke oppføre seg. Verden er urettferdig, sånn er det bare. Men de beste klarer å telle til ti og ikke kjefte på dommeren, de tar ikke igjen om noen er slem på skolen eller terger deg for andre ting. De beste går unna og rydder opp senere når ting har roet seg.

At arbeidsdagen min skal påvirkes av hvordan Drogba oppfører seg kvelden før sier noe om hva de store gutta betyr for barna verden over. Da hjelper det litt med unnskyldningen du kom med, Drogba, men det hjelper mer om du viser barna hvor god du er ved bare å holde kjeft neste gang. Da er du et verdig forbilde.

fl
05.05.09


Kolstad over hele verden
Vi er bare en liten klubb fra et lite sted i en liten by i et lite land. Det forhindrer oss ikke i å kunne gjøre klubben vi elsker og bydelen vi forguder kjent over hele verden. Tenk på det; hva er det som lettest gjør et menneske i stand til å kommunisere med et fremmed menneske? Påstand: Hvis en hvit man i nøytrale klær treffer en svart mann i nøytrale klær kikker begge i bakken og passerer hverandre. Den hvite mannen tenker 'innvandrer', 'gangster' og andre ting i den retningen. Den svarte mannen tenker 'rasist', 'overfladiske dritt' også videre. Dette er en veldig forenkling - men poenget er altså igjen vår redsel for å bli kjent med det fremmede. Hva så om de samme menneskene hadde truffet hverandre - iført fotballtøy? Ja, da øker sjansen for at man begynner å kommunisere - man opplever at man har noe felles. Fotball bryter ned eksisterende holdninger, fordommer og gir et utgangspunkt for dialog.

Når jeg er ute og reiser (og dette skal du også gjøre om du ikke allerede gjør det!) har jeg alltid med noe fra Kolstad. Drakt, skjerf, genser eller vimpel. Folk rundt om i verden er nysgjerrige, det gir mulighet til å spre noen ord om Kolstad. Det løper barn i Malawi rundt i Kolstad-drakter, jenter i Vietnam med Kolstad-skjorter, på The Valley sitter Direktøren med et skjerf, i Wales løper barn rundt i gatene med Kolstad-skjerf og sånn kunne jeg holdt på ei stund. En av våre beste menn (Per H.) fikk noen år tilbake plassert en vimpel rett bak betalingspunktet på puben Albert ved Anfield Road (en Kil/Hemne-vimpel dukket jammen opp et par år senere også).

Til høyre ser du maskoten til Port Vale. Klubben holder til langt nede i divisjonssystemet i England. En fredag kveld i vinter danset maskoten rundt med et Kolstad-skjerf foran hovedtribunen. Herlig.

Når du så ofte som mulig synliggjør klubben din og budskap knyttet til klubben din er en av konsekvensene at flere får et forhold til den. Du trykker på en knapp som tvinger mennesker til å mene noe. Og når mange nok mener noe om virksomheten skaper det interesse. Og ut fra interesse kommer muligheter. Vi er en klubb mange mener noe om - det er det beste utgangspunktet for videre utvikling. Spre Kolstad over hele verden!

fl



04.05.09
Kirkebakken
Kirkebakken. Når du går gangveien ned fra Huseby, passerer Kirka og så ser på din venstre side - da ser du den. Med Saupstad Gård på toppen. Ser du videre nedover ser du Huseby Skole og Parken bak der igjen. Kirkebakken er en mellomting mellom en bakke dekket av gress og ei gresslette. Ujevnt, konstante høydeforskjeller - men gress. Og her spilte vi fotball da vi var mindre. Ikke bare i fritida, men også med laget vårt under trening. Her trente vi, her hadde vi våre beste treninger!

Det slo meg da jeg søndag morgen passerte Kirkebakken med barnvogna. Jeg fikk et bilde av tiden før Norway Cup i 1989. Hver dag den siste uka møttes vi her. Delte opp i lag, spilte til krampa tok oss og forbededte oss på det som ventet nede i Oslo. Også tenkte jeg; gikk det virkelig an å spille fotball, og ikke minst god fotball, her? Javisst gjorde det det. Hver ei løkke på Kolstad utenfor blokkene var beleiret av barn etter skoletid. Forholdene spilte ingen rolle, vi visste å gjøre det beste ut av det. Og i Kirkebakken er det mang en fotballspiller i Kolstad som har vært innom.

Nå er det kunstgress, hvite fotballsko og klager på for mye luft i baller og ujevnheter i kunstgressdekket. Da vi spilte og var byens beste lag i aldersbestemt fotball trente vi på is i Parken med ispigger knalla inn i knottskoene om vinteren. Mens vi lengtet etter sola og sommeren - vi visste at når det bli tid for det ventet Kirkebakken. Og trening på gress. Herlig.

fl

29.04.09


Ranheim
Jeg ville elsket det. Å slå Ranheim i cupen. At det skjer er derimot lite sannsynlig. I 2003 vant vi 3.divisjon og rykket opp etter seire over Orkla i kvalifiseringskampene. Ranheim ble nummer to bak oss. Ut av det kom tekstlinjen 'Og Ranheim kainn bare la hodan hæng - vi møte dæm aildri igjæn!' i en ny Kolstad-sang. Vi har møtt de etter 2003. De rykket opp året etter. Og de har siden stort sett vunnet over oss. Så gikk vi ned og de ble satsingsklubb hos RBK. Et fair valg av RBK - og i det tredje året av dette samarbeidet MÅ Ranheim oppfylle sin noe snodige visjon (?) 'Vi vil til 1.divisjon'. For trøndersk fotball sitt beste håper jeg de klarer det.

Men jeg tror ikke de klarer det. Jeg synes det er noe utydelig over Ranheim. De har nå i snart tre år hatt de beste forutsetninger for å utvikle et fundament som kan skape entusiasme, engasjement og en tro på at Ranheim kan være noe Trøndelag kan slutte opp om i Adeccoligaen. Man må gjerne skylde på misunnelse hos andre eller andre ting, men faktum er at dette er en jobb Ranheim må selge inn ovenfor omgivelsene sine - omgivelser som omfatter klubber i Trøndelag, næringsliv og tilskuere. Hvis noen spør meg om hva jeg forbinder med Ranheim er fortsatt papirfabrikken det første jeg tenker på. Og slik har det vært siden min far i 1983 bodde i andre etasje på Folkets Hus på Ranheim og jeg var der ute annen hver helg. Ranheim har en identitetsutfordring når de i sitt tredje år som satsingsklubb ikke har lyktes med å skape mer begeistring rundt sitt prosjekt. For på sikt vil de være avhengige av ALLE klubber i Trøndelag for å skape noe bærekraftig en divisjon høyere. Jeg ønsker de selvsagt lykke til og HÅPER de motbeviser mine tanker.

De slår nok oss i cupen. Som de gjorde for to år siden. Da ble vi knust 5-0 i Parken. Alt annet enn seier til Ranheim vil stride mot fotballens fornuft. Når jeg likevel ser muligheten handler det om at Kolstad-Ranheim er noe spesielt. Det er mer enn en fotballkamp. Med stolthet, engasjement, tro og lidenskap kan vi gi de blå enda flere bekymringer.

Og dermed vinne kampen. Jeg ville elsket det.

fl

28.04.09
Sverre og Gøran
Tidligere i vinter fikk vi et herlig gjensyn med Kong Gøran. Gøran Sørloth. I Mesternes Mester på NRK. I min barndom, begynner nesten å snakke om gamle dager, på 80-tallet var det bare to konger. Kong Gøran og Kong Sverre. Sverre Brandhaug. Sverre var norges Maradona (eller Messi/Ronaldo for å snakke dagens språk). Med sin lett nonchalante stil med brystkassa framhevet og en vegring for taklinger, var han for meg det største man kunne oppleve. I Barnehagen spilte vi fotball dagen lang. Der kranglet vi om hvem som fikk 'være' Sverre i dag. Og litt senere; en maidag i 88 tok Kong Sverre en Maradona (driblet alle på England i VM 86) eller en Messi i fjor (for Barcelona) og driblet hele Molde før han trillet kula i målet mot Klokkesvingen. Dagen etter var det ei helside i Adresseavisen med stort bilde av Sverre og overskriften 'Kongen av Lerkendal'. For en gutt på 11 år var dette alt man kunne be om. Den avisartikkelen hadde jeg med meg i hjemmet mitt til jeg ble tjuefem.

Men det var en Konge til. Gøran. Da Kong Gøran satte ballen i mål fra 30 meter på halv volley i Cupfinalen i 88 var det gjort. For en mann. Kriget, scoret og var alltid en man kunne håpe på skulle 'gjøre det'. Sverre og Gøran i sum var alt vi gutta trengte på løkka og hvor det måtte være vi spilte fotball. De var verdensstjerner og vi skulle aldri glemme de. Det har jeg heller ikke gjort.

Her om dagen, i en fotballtime med en skoleklasse, tok jeg meg selv i å sammenligne en prestasjon med noe 'Sverre Brandhaug gjorde'. Gutten kikket rart på meg med himlende øyne. Jeg fulgte opp med 'vet du hvem Sverre Brandhaug er?'. Svaret var negativt, og ikke var det rom for å starte en avhandling om hvem Sverre er heller. Noe har gått tapt på veien. Dagens barn og ungdom vet ikke hvem Kong Sverre og Kong Gøran var og er. Nå er det Messi og de andre juksemakerne, en David i Fenerbache og andre som gjelder.

Derfor var det herlig å bruke fredagene i vinter på et gjensyn med Kong Gøran. Og sitte der med dattera mi på åtte som (kanskje for å være snill med faren sin) virket oppriktig interessert i gamle historier om Kong Gøran. Kongen er død, leve Kongen!

NB! Etter innspill i kommentarfeltet om et årshjul med informasjon om de ulike festdagene, har nå Kulturenheten tatt utfordringen. I løpet av kort tid har de lovt å komme tilbake med en slik beskrivelse - den publiseres her på kolstadfotball.no.

fl

27.04.09
Sånn skal barnefotballen være!
Jeg er forelder og medtrener på vårt lag for jenter født 2000.Inntil min egen datter ble gammel nok til å begynne å spille (for tre år siden) har det gått mange år uten at jeg har fått fulgt barnefotballen tett nok. Er det noe jeg har erfart de siste årene er det hvordan vi voksne er i stand til å sette egne ambisjoner foran barnas trivsel. Spesielt innen ett område; når keeperen har ballen brøler trenere og foreldre ut til alle sine spillere - 'press keeperen!' Den stakkars keeperen prøver så å kaste ut ballen for så å oppleve at motstanderen stjeler den og scorer. Eller i beste (?) fall blir det et utstpark fra keeper og man blir løpende fram og tilbake. Ikke utviklende i det hele tatt. Derfor har vi i Kolstad som mål å bli GODE på å kaste ut ballen fra keeper til medspillere som er nærme egen keeper for å hjelpe til, deretter sentre ballen framover. For å få til dette er vi avhengige av at motstanderen trekker sine spillere tilbake til midt på vår halvdel. Det samme gjelder naturlig nok for oss når motstanderens keeper har ballen.

Vi har for våre barnelag, sammen med trenerne, utarbeidet et skriv som våre trenere skal gi til motstanderens trener før hjemmekampene våre. I korte trekk står det der 1)Vi skal trekke oss tilbake når deres keeper har ballen, håper dere gjør det samme, 2)vi sier aldri noe stygt til dommeren eller motspillerne, dette gjelder for voksne såvel som barn og 3)vi er aktivt med i Fair Play-hilsenen for å se til at alle barna er venner etter kampen.

I går hade vårt jentelag seriepremiere. Denne gangen scoret vi fire og motstanderen to, det er hver sin gang å vinne og tape. Men det fantastiske var å se begge lagene disiplinert gi hverandre en reell sjanse til å trille ballen ut fra keeper og spille seg framover. Sånn skal barnefotballen være! Det er utviklende, det gir følelsen av mestring og det gir flere ballberøringer for alle.

I skrivet står det også at vi ønsker at alle som besøker oss skal ha en fin opplevelse, og oppfordrer de til å gi oss feedback etter kampslutt på mail. Denne gangen skal noen av våre jenter ha sagt til motstanderen at de var dårlige. Det skal vi ikke a noe av, og gir oss en mulighet til å ta opp dette på neste trening. Verre blir det imidlertid når motstanderen vil diskutere dommerens innsats... Det tar tid å endre holdninger - men det eneste vi kan gjøre er å prøve. Like blid:)

fl

25.04.09
Gratulerer, Tanzania!
To dager tilbake så jeg fram til dagen i dag, lørdag, og så for meg en hvilken som helst lørdag. En vårdag, en fridag som skulle brukes til å delta i en 90-årsdag ute på Inderøya. Ikke en så rent liten prestasjon i seg selv å runde 90 år - så dagen er stor nok i seg selv.

Men så traff jeg Francis Chagula nede på Prix. Francis har bodd på Kolstad i mer eller mindre 30 år. Det vil si, han hadde en periode der han kjøpte seg enebolig på Kattem, men fant raskt ut at han og familien savnet blokka på Kolstad - så de flyttet tilbake. Herlig.

Francis tilførte meg ny kunnskap denne dagen. Det er så mye jeg ikke vet. Han ga meg en invitasjon. En invitasjon til å bli med å feire nasjonaldagen til Tanzania. 25.april 2009 er det 45 år siden Tanganyika ble forent med Zanzibar og dannet en forent republikk som senere fikk navnet Tanzania. Visst nok verdens eneste forente republikk.

Det bor mennesker med bakgrunn fra Tanzania både på Kolstad og ellers i Trondheim. I kveld møtes de til fest for å feire nasjonaldagen med god mat, drikke, dans og musikk. Beklageligvis kunne jeg ikke takke ja til invitasjonen, om kun få minutter drar jeg til Inderøya. Men det er akkurat slik påfyll av kunnskap og åpenhet mot hverandre som skal til for å bygge et bedre fellesskap. Det er mangelen på kunnskap som skaper vegger mellom mennesker med forskjellig bakgrunn. Og det er viljen til å bli bedre kjent med hverandre som bryter ned murer, utfordrer våre holdninger og dermed får oss til å ville leve i et fellesskap med forskjellige mennesker.

Uansett; i dag sier vi gratulerer, Tanzania! Ha en flott feiring, forhåpentligvis får jeg muligheten til å være med på en senere feiring.

fl

23.04.09
Haralds Pokal
Jeg kan si mye fint om Kolstad. Men noe cuplag er vi ikke. Vi har aldri tidligere vært i 3.runde. Vi har ofte vært i 1.runde. Og av og til i 2.runde. Men vi har også ofte aldri kommet inn i første ordinære runde. Det mest ekstreme var kanskje suksessåret 1997. Det året vi vant 2.divisjon og spilte kvalifisering mot Raufoss om opprykk til 1.divisjon. Opprykket glapp. Og kun en uke etter andre kvalifiseringskamp mot Raufoss var det kvalifisering til NM året etter - mot Steinkjer. Tunge og skuffede Kolstad-bein ble utslått av NM - 6 måneder før moroa skulle starte!

Av Tippeligalag har vi tatt i mot både Molde og Stabæk i Parken. Jevne kamper begge to som naturlig nok endte med ettmålsseier begge ganger til topplagene. Nå lever drømmen nok en gang om kanskje å kunne gå videre til 2.runde. Til 3.runde. Et topplag i Parken, stor mot liten - og drømmen om å sende sjokkbølger ut til hele Norge. Men det er sånn som ikke skjer lenger. Nesten aldri, i alle fall.

Hva med Rosenborg i Parken? Ikke stas i det hele tatt, synes jeg. Jeg kunne tenkt meg en tur til Oslo i november i år og høre Dag Ingebrigtsen synge cupfinalelåter. Dag liker to fotballklubber - Rosenborg og Kolstad. Skulle vi sende RBK ut av cupen forplikter det. Da må vi gå hele veien selv - for Cupfinaleshow med Dag Ingebrigtsen skal jeg på i år uansett. Så styr unna RBK, gi oss noe annet å kjempe mot.

Men drømmen om ti-tjue busser med røde supportere på vei ned til Ullevål ei høsthelg skal ingen ta fra meg. Det er en del av fotballen å skape slike bilder i hodet. Latterlig og umulig, javel, men det hender jeg våkner ei natt og ser Kolstad løfte Haralds Pokal etter 90 minutter på Ullevål. Men det kan aldri skje, kan det vel?



22.04.09
Babben
På National finner vi to hedersmenn med mange år i Kolstad bak seg; Jørgen Walsøe og Steffen Sandvær. Steffen kom til oss - fra National - før sesongen 1998. Jeg ble kjent med Steffen allerede i 1988. Han var en en av de som var så irriterende god i aldersbestemt fotball. Og han spilte på Flatås. Til alt overmål skulle vi møte Flatås i første kamp i Norway Cup i 1988. Dette var den tida da 11/12-åringer spilte 11'er. Denne julidagen på Ekebergslatta i solskinn sørget Steffen Sandvær for å fore venstrevingen med så mange gode baller at 11 år gamle Lidahl på høyreback simulerte lyskestrekk og forlot banen i pausen. Heldigvis fikk vi Steffen på laget vårt 9 sesonger på seniornivå.

Walsøe var en ekte Strindheim-gutt. Høsten 1998 var jeg med på min første treneransettelse i Kolstad. Vi hadde Trond Nordsteien og Tor Leirstein inne til samtaler. Var vel ikke helt bra noe som helst på denne tida, og gutta som spilte på a-laget var den gylne 70/71-årgangen. Naturlig nok hadde de stor innflytelse på trenervalget. Spillerutvalget representert ved Jan Morten Bjerkan skulle ha et siste ord. Nordsteien satt i storstua, Bjerkan & Co inne på kontoret med Styret. Bjerkan roper så ut til Nordsteien; 'Trond, er du glad i kortbanespill?'. Kjapt svar fra Trond: 'Ja!'. Den kvelden ble Nordsteien ansatt og noe av det første han gjorde var å hente Jørgen Walsøe til Kolstad. Det er vi sjeleglad for. For sammen med Sandvær overlevde de en haug med spillere, flere trenere og mye motgang. Uten de kunne det gått oss ille, ordentlig ille.

Og med Trond som trener i 1999 var vi på treningsleir i Drammen i sommerpausen. Nodde på hytta til Mjøndalen, spilte kamper og hadde det riktig så trivelig. Walsøe/Sandvær hadde ikke reist særlig lenger enn til Støren tidligere og ute i den store verden ble de presentert for kebab. Jeg var rutinert og hadde gjort meg kjent med gatespråket, derfor bestilte jeg ikke 'kebab' - men 'BABB'. Dette var gutta veldig opptatt av. Jeg ble døpt til 'BABBEN'. Siden 1999 har dette navnet hengt ved meg i store perioder. Trivelige karer.

Faktisk så trivelige at det funker å takle tilnavnet 'Babben' - men NM må likevel være forbeholdt Kolstad:)

fl



20.04.09
Unnskyld!
Frank Lidahl skal ikke og har ingen grunn til å kalle noen en apekatt, så enkelt er det!
Jeg har sagt mye dumt opp gjennom årene, og finner det helt naturlig å beklage ovenfor Lasse Belsvik denne karakteristikken.

Utover det så vil jeg bare understreke at at det mangfoldet av mennesker vi har på Kolstad er helt topp og oppfordrer alle å bli en del av dette!

Like blid:)
fl



20.04.09
Bli en del av dette!
Etter kampen mot Kil/Hemne fikk våre supportere på pukkelen av Kil/Hemnes trener, Lasse Belsvik. Lasse er en trivelig kar, men denne gangen bommer han fullstendig. Han drar rett hjem etter kampen, full av følelser og skriver kampreferat på klubbens offisielle hjemmeside. Der skriver han også noe om at Kolstad kom med en busslast med overstadige supportere som ikke har noe med fotball å gjøre, han håpet han slapp å få oppleve noe sånn igjen på Ånesøyan. Det var en kritikkverdig episode lørdag; av de 70 fra Kolstad på stadion lørdag var det to klovner som sendte et Kil/Hemne-flagg ut i elva. Uakseptabelt. Våre supportere tok da også selvkritikk på stedet og flagget ble kompensert med 800 kr.

Bildet til venstre er fra den lokale puben en time før kampstart. Jeg var selv nedom og snakket med guttene og jentene som var med. Kjempegod stemning, masse forskjellige mennesker som har i alle fall en ting felles; de følger Kolstad. Og når det er latter, glede og sang blir det bedre miljø. Veldig enkelt sagt. Om det var berusede mennesker der? Ja, definitivt. Reglene vi var kanllharde på skulle følges var 1)Ingen fyrverkeri/bluss på stadion. 2)Unngå ille språkbruk. Våre supportere leverte varene her. Jeg har snakket med våre trenere og spillere som sto rett foran Kvitbyn - det var ikke noe tull what so ever. Derimot kan vår sportslige leder, Torbjørn Lie, fortelle om ille bilder fra benken til Kil/Hemne. Trener Belsvik var, sitat Torbjørn, 'den største apekatten jeg har opplevd på en trenerbenk'. Hjemmelagets spillere skulle spille ball seg mellom da vi var to mann mindre, det vill de selv. Men Belsvik tordnet og insisterte på at de skulle angripe, i tillegg var han veldig opptatt av å fortelle dommeren usannheter om ting som skulle blitt sagt ute på banen etc.. Det blir bare ynkelig å dra rett hjem og sende avgårde et slikt stikk mot våre supportere og dermed oss som klubb.

Kvitbyn satte fin farge på kampen, oppførselen (bortsett fra flagget) var kjempebra. Ikke lag noe dritt bare for å gjør det. Senere på kvelden var også alle supporterne tilstede på kick off i Klubbhuset. Og igjen; 100 mennesker samlet og kun god stemning. Ikke antydning til  uvennskap av noe slag. I stedet et bilde av hva dette handler om; samhold, fellesskap og lidenskap. Og jeg oppfordrer alle til å bli en del av dette! Jeg sier heller lykke til med sesongen, Kil/Hemne. Dere er en flott klubb med flotte mennesker. Et herlig anlegg og en deilig klubbkultur. Hold dere for gode til å sende en slik drittpakke live på nettet noen få timer etter å tapt første hjemmekamp. Det kler dere dårlig. Smil og vær glad!:)

fl



17.04.09
Utbygging
Vi har jobbet og jobber fortsatt med planene for hvordan området rundt idrettsanlegget skal utvikles videre. Det vi kan si på dette tidspunktet er at vi har valgt å dele en utbygging inn i flere faser. Den delen som omfatter fotball isolert er en tribune. Der har vi siden jul arbeidet sammen med entrepenør for å finne fram til en tribuneløsning som tilfredsstiller kravene for toppfotball (500 sitteplasser - 100 av de under tak). Vi er ikke langt unna å fatte en endelig beslutning - mye tyder på at en slik tribune bygges i sommer. Plasseringen vil være på langsiden hvor den gamle tribunen i dag står.

Vi har også nå framlagt ovenfor sentrale politikere at noe av det sterkeste de kan gjøre for å bryte ned holdninger blant mennesker som legger begrensninger for å bygge et godt fellesskap - er å reise et signalbygg rundt idrettsanlegget. Kall det gjerne Kolstad Arena. Vi er tydelige på at dette er en løsning som kan sørge for at alle menensker i bydelen møtes så ofte at man blir bedre kjent med hverandre. Det vil hindre fraflytting, men langt viktigere - sende sterke signaler til hele byen om at på Kolstad er det virkelig bra! (VI vet jo at det er helt topp i dag også, men det blir VIKTIG for hvordan bydelen vår blir de neste årene at andre bydeler endrer sitt syn på Kolstad. Vi trenger flere barnefamilier som vil flytte til fantastiske Kolstad!).

I et slikt signalbygg må det være både idrettshall/kulturhus/bydelskafe/museum/bibliotek/ungdomsklubb. Mest mulig flerbruk. Når vi feirer NEWROZ i Kolstad Arena blir dette feks en åpen fest for alle beboere, og en gyllen anledning til å bli kjent med andre mennesker, og ikke bare en lukket kurdisk feiring som det er når de i dag må leie Åsheim Ungdomsskole. Vi tror sterkt på at politikerne ser dette signalbygget som et viktig virkemiddel for å utvikle lokalsamfunnet...

Det koster krefter å jobbe med lokalsamfunnsutvikling på dette nivået. Det er viktig, etter vår mening, at alle lokalae aktører fortsetter den fantastiske jobben alle gjør til daglig. Men i tillegg må vi sammen løfte det opp et nivå og virkelig skape store ting som gjør at resten av byen rett og slett blir sjalu på oss og vil flytte hit alle mann:)

Når vi mål 1 så er tribunen på plass til august. Mens vi venter på neste steg i utbyggingen vil vi også i forkant av denne tribunen ha en kulturscene som gjør det mulig for skoler etc å ha kulturelle opptredener utendørs foran tribunen. Mulighetene er mange! Er det rart vi elsker denne bydelen?

fl



15.04.09
MIN blogg - ALLE kan delta
I min blogg her på kolstadfotball.no ønsker jeg at alle som er inne og leser hva jeg skriver slenger seg med i debatten om hvordan vi kan sikre at vår kjære bydel vil fortsette å være et blomstrende og skapende sted, også i fremtiden. Bruk kommentarfeltet i bunnen av siden. :)

FL